Nevroprognostikk ved ECMO-behandling

Abstract

Formål Oppgavens hovedmål er å vurdere prognostiske faktorer for nevrologisk sekvele hos pasienter behandlet med ekstrakorporeal sirkulasjon (ECMO) for kritisk sykdom. Analysen er basert på en gjennomgang av tilnærmet samtlige ECMO-behandlinger ved UNN i perioden 1988-2015. Oppgaven er også en del av sykehusets arbeid for å optimalisere kvaliteten på behandlingen. En formalisert ECMO-protokoll ble innført 01.01.2013, med påfølgende økning av antall behandlinger per år. Det har vært et mål for oppgaven å vurdere hvordan denne protokollen har innvirket på overlevelse og eventuelle uheldige senfølger for pasientene, spesielt med fokus på mulige nevrohandicap. Med utgangspunkt i dette materialet, og tilgjengelig litteratur, vil vi legge frem et forslag for hvordan den nevrologiske funksjonen kan vurderes i de ulike fasene av ECMO-behandling for å best mulig kunne angi pasientens prognose. Metode Oppgaven er en retrospektiv studie basert på journalopplysninger fra samtlige aktuelle pasienter. Journalopplysningene er standardisert interindividuelt ved bruk av ECLS-skjema (Extracorporeal life support, fra ELSO-registeret) hvor bestemte parametere fylles ut i forbindelse med den aktuelle ECMO-behandlingen. Dette registerskjemaet føres for samtlige pasienter som behandles ved ELSO (Extracorporeal Life Support Organization) deltakende institusjoner. Våre retrospektivt utfylte skjemaer vil derfor være sammenlignbare med fremtidige ECMO-behandlinger. Ut i fra journalopplysninger har vi videre uthentet informasjon vedrørende eventuelle sekveler, da primært nevrologiske, samt ICD-10-kodet disse. Dødsårsaker hos ikke overlevende er også samlet og ICD-10-kodet. Våre innsamlede data er digitalisert i Excelskjema. Resultater Analysen inkluderer 65 ECMO-behandlinger på 63 pasienter av begge kjønn, inkludert 5 barn. Gjennomsnittsalder var 47 år. Total 30-dagers overlevelse (1988-2015) var 57% (n= 38). Etter implementering av en standardisert ECMO-protokoll i 2013, er 38 pasienter (57%) inkluderte. 30-dagers overlevelse i denne gruppen var 64% . Dette er numerisk høyere enn den totale forutgående perioden (48%, p = 0,23, kji-kvadrat). Halvparten av overlevende pasienter har sekveler. Av disse er 67% nevrologiske, i hovedsak perifere nevropatier. Kun 11% av pasientene har sekvele fra sentralnervesystemet. Konklusjon Implementering av en ECMO-protokoll i 2013 har ført til et økt antall behandlede pasienter, og analysen indikerer også en økt overlevelsesrate. Selv om antallet pasienter er lite, og endring i overlevelse i de to gruppene dermed ikke er signifikant, ser vi en lovende trend mot høyere overlevelsesrate og lav prevalens av skader i sentralnervesystemet. Nevrologiske sekveler er primært perifere nevropatier. Basert på pasientmaterialet fra UNN og gjennomgang av litteraturen, beskriver vi i oppgaven status for nevromonitorering og nevroprognostikk hos ECMO pasienter. Vi har også satt opp et forslag til et nevrologisk overvåkningsprogram for pasienter som behandles med ECMO.