En litteraturstudie om teorier for dannelse av kjønnsidentitet og hvordan disse har påvirket behandlingen av barn født med tvetydige genitalia

Abstract

Det fødes i Norge hvert år omtrent 11 barn med tvetydige genitalia. Denne litteraturstudien redegjør for debatten omkring dannelse av kjønnsidentitet, forklarer de fysiologiske mekanismene som leder til tvetydige genitalia og tar til slutt for seg diagnostikk, behandling og oppfølging av disse barna. Fra 1950-tallet rådet teorien om at barn ble født psykoseksuelt kjønnsnøytrale, og at oppdragelse og miljø var det viktigste for dannelse av kjønnsidentitet. Teorien påvirket retningslinjene for behandling av barn med tvetydige genitalia. I 1997 ble historien om tvillinggutten John kjent for allmennheten. Han ble ved et uhell offer for en iatrogen penisamputasjon i spedbarnsalder. Dette ledet til et kirurgisk kjønnsskifte og oppdragelse som jente. Da sannheten kom fram, valgte hun å la seg reoperere. Noen forskere mente utfallet av tvillingforsøket beviste at kjønnsidentitet og seksuell orientering er medfødt. Kjønnsorganene dannes tidlig i fosterlivet. De første ukene av svangerskapet er alle fostre like og har to sett anlegg for indre kjønnsorganer, ett til hvert kjønn. Det er utviklingen av ett anlegg og tilbakedannelsen av det andre, som gir barnet den karakteristiske anatomien som skiller gutter fra jenter. Adrenogenitalt syndrom (AGS) er den hyppigste årsaken til tvetydige genitalia. Individer med AGS har defekter i enzymer i binyrebarkens hormonsyntese, slik at det ikke produseres nok kortisol. Barneklinikkene ved Rikshospitalet og Haukeland Universitetssykehus har delt flerregional funksjon for diagnostisering og behandling av barn med tvetydige kjønnskarakteristika. Ved disse avdelingene er det tverrfaglige team som kan ta i mot de affiserte barna og deres foreldre på kort varsel. Vi mener det må være et alternativ å utsette irreversible kirurgiske inngrep hos ellers friske spedbarn, slik at de selv kan ha påvirkningskraft på avgjørelsen. Barna bør tidlig tildeles et oppdragelseskjønn som enten gutt eller jente. Grundig diagnostikk og vurdering av patofysiologi i hvert enkelt tilfelle må ligge til grunn for valg av kjønn.