Sykepleiekompetanse i møtet med samiske brukere. En kvalitativ studie om sykepleierens erfaringer i sitt arbeid i kommunal rus- og psykiatritjeneste

Abstract

Bakgrunn: Tema i studien er hvilken kompetanse sykepleiere i kommunal rus- og psykiatritjeneste erfarer som betydningsfull i møter med samiske brukere med psykoseproblematikk. Dagens politiske føringer viser økt satsning på psykisk helse i den samiske befolkningen. Samtidig viser tidligere forskning at samiske brukere ønsker å bli møtt med kulturforståelse. Likevel kan det virke som temaet får lite fokus, og at faglige diskusjoner og drøftinger nærmest er fraværende i kommunal rus- og psykiatritjeneste.

Problemstilling: Hvilken kompetanse erfarer sykepleiere i kommunal rus- og psykiatritjeneste som betydningsfull i møte med samiske brukere med psykoseproblematikk?

Metode: Dette er en kvalitativ studie. Materialet er innhentet ved hjelp av fire halvstrukturerte intervjuer og analysert etter inspirasjon av Malteruds systematiske tekstkondensering.

Resultat: Hovedfunnene i studien viser at sykepleierne erfarer at kunnskaper om samisk kulturforståelse regnes som viktigste kilde til god oppfølging og behandling av samiske brukere med psykoseproblematikk. Tilsvarende viser norske sykepleieres erfareringer at mangel på samisk språk og kulturforståelse medfører at det å danne en behandlingsrelasjon med samiske brukere er resurskrevende. Sykepleiernes personlige egnethet og egenskaper er avgjørende faktorer for å etablere en god behandlingsrelasjon.

Nøkkelord: Sykepleier, psykoselidelse, kompetanse, samisk kulturforståelse, behandlingsrelasjon, sykdomsforståelse, oppfølging.