Innlandsbosetting i tidlig metalltid : en analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112

Abstract

Forskningen på innlandsbosetting i Finnmark har fram til nå hatt et mindre fokus enn kystområdene. Man har undersøkt få boplasser, og disse har i tillegg vært behandlet i en mindre grad. I denne oppgaven har jeg valgt å rette søkelyset på innlandsboplasser fra perioden tidlig metalltid, og har valgt å ta utgangspunkt i boplassen Virdnejávri 112. I oppgaven gjennomførtes det en boplasstruktur analyse av Virdnejávri 112, med hensyn til hvordan boplassen ble dannet (dvs. formasjonsprosesser), der det ble tatt hensyn til tilstedeværelsen av anlegg/strukturer pluss spredningsmønstret av gjenstandsmaterialet. Boplasstruktur analysen for Virdnejávri 112 gjennomføres med k-means clusteranalyse og interpolering, som igjen ble satt opp mot en visuell vurdering av spredningsmønsteret for gjenstandsmaterialet. I tillegg diskuteres forskjellige boplasslokaliseringsfaktorer som har påvirket boplassens formasjonsprosesser. Virdnejávri 112 blir satt inn i en bredere kontekst ved å vurdere hvordan boplassen står i forhold til variasjon sammenlignet med andre tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, og i forhold til noen utvalgte boplasser fra svensk og finsk Lappland. Dette for å se om det opptrer like type boplasser, eller om noen skiller seg ut med tanke på organisering og aktiviteter ved boplassene, og hvordan dette viser seg i distribusjonen av artefaktene i forhold til strukturer eller ikke. Analysene viser at boplassen Virdnejávri 112 skiller seg ut fra de andre boplassene i studiet, ved å framvise et vidt spekter av aktiviteter og mer intensivt bruk, noe som reflekteres i et langt mer variert og omfattende funnmateriale. Distribusjonen av gjenstandsmaterialet viste seg å gi svært interessante spredningsmønstre som kun var representert på denne boplassen. Det ser ut til å ha foregått langt mer dumping av sekundær avfall på Virdnejávri 112, noe som også må sees som et resultat av at boplassen har vært intensivt bruk, og/eller bruk over lengre tid. Lokaliseringsfaktorene ser ut til å ha vært tilgang på asbest for keramikk produksjon, men også jakt av rein, som også viser seg i en storstilt produksjon av flatehogde spisser med rett og konkav basis. Virdnejávri 112 må derfor sees som en svært spesiell boplass i lys av andre kjente tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, men også fra finsk og svensk Lappland.