Fra Karesjok, Tana-elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt: Resepsjonshistorikk og tolkningsmuligheter
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/13383Dato
2018Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
Intro: Johannes Flintoe (1787–1870) sin akvarell Fra Karesjok, Tana-Elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt (bilde 1), som viser tre navngitte yngre menn ikledd drakter fra Finnmark, er laget i perioden 1831–1833 og har en lang resepsjonshistorie. Allerede i plansjeverket Norske Nationaldragter fra 1852 er bildet reprodusert. I dette verket har kunstneren Johan Eckersberg (1822–1870), under tittelen Finner i sommerdragt (bilde 2), tolket Flintoes motiv (Tønsberg 1852:125).1 Eckersbergs tolkning kan ses som en oversettelse av Flintoes akvarell, og som i alle oversettelsesprosesser har noe blitt lagt til og noe annet trukket ifra. For eksempel har Flintoes persons- og stedsspesifikke benevnelser forsvunnet til fordel for en mer essensialiserende og generaliserende betegnelse: tre mannsnavn og «fra Karesjok, Tana-Elv og Vadsøe Sogn» har blitt til «finner». Samtidig kan det sies å ha foregått en visuell oversettelse, der de individualiserende trekkene ved personene hos Flintoe er blitt mer ensartede figurer eller typer i Eckersbergs bilde. Sistnevnte har også lagt til det han øyensynlig mente var et karakteristisk miljø for
personene og draktene han framstilte. De er skildret i et fjellmiljø med snauskog og med noe som forestiller en lavvo i bakgrunnen.