Den polyfone organisasjonen. En casestudie av kultursamarbeidets suksess i Vesterålen regionråd med fokus på mannskapsmodellens organisatoriske kjennetegn

Abstract

Polyfoni organisasjonen

Problemstillingen i studien dreide seg om å forsøke å identifisere hva slags type organisasjonsform denne organisasjonen har. Vi ønsker også å forsøke å finne ut i hvilken grad kan den klassifiseres under kjente former som forvaltning, forretning eller forening og/eller i blandingsformer av disse logikkene, eller trengs det nye begreper for å ”fange” inn organisasjonsformen til Kultursamarbeidet.

For å analysere problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i rasjonell og institusjonell teori. Det er ikke bare forretningsvirksomheter og sammenslutninger som over tid gjennomgår organisatoriske endringer. De offentlige virksomhetene har også de senere årene opplevd store endringer i sin organisasjon som har sammenheng med endringer i det idemessige grunnlag for hva som er ”fornuftig” styring og forvaltning. Der nye styringskonsepter for private og offentlige virksomheter stadig introduseres i et stadig økende tempo. Noe som igjen gjør det enklere å spre nye konsepter. Tidsrommet mellom en teoretisk presentasjon og en praktisk implementering er dramatisk redusert. Innen offentlig sektor ser vi at bruk av markedskontrakter er økende. En benytter seg av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Noe som igjen er med på å øke trykket mot å gi statlige organisasjoner større frihet. Større frihet i forhold til blant annet å organisere seg. Vi finner i stadig oftere grad den samme utviklingen igjen i forvaltningen, i forretnings organisasjoner og organisasjoner i den tredje sektor.

Innenfor ny - institusjonell teori er det fokus på produksjon, spredning og adoptering av organisasjonsoppskrifter, og det stilles spørsmål om nye konsepter implementeres så vel så mye for å gi virksomheten en tidsmessig ideell formell struktur, og å gi organisasjonen legitimitet, suksess og overlevelse. Teorien bygger på en sosial – konstruksjonistisk syn og den forsøker spesielt å forklare hvorfor organisasjoner i økende grad ligner på hverandre (isomorfi).

Denne masteroppgaven er en studie av kultursamarbeidet i Vesterålens DNA, det vil si samarbeidets organisatoriske kjennetegn. Vårt utgangspunkt har tatt utgangspunkt innenfor organisasjonssosiologien som opererer med tre rene organisasjonslogikker: forvaltning, forretning og frivillig. Vi ser at organisasjoner stadig hyppigere adopterer konsepter fra andre organisasjoner, både bevist og ubevisst. Som en konsekvens av dette blir organisasjonene stadig mer utydelig for samfunnet omkring. Det kan stilles spørsmål om hvilken type organisasjon det er en ser, slik som for eksempel med kultursamarbeidet i Vesterålen: Den passer ikke inn i noen av de tre kjente nevnte kategorier.