Langtidseffekten av motiverende intervju på livsstilsendring - en systematisk oversiktsstudie
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/13502Dato
2018-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Haugeberg, JoelSammendrag
Bakgrunn: Motiverende intervju (MI) er en samtaleform enn bruker for å styrke menneskers indre motivasjon for ulike former for atferdsendring. Formålet med denne oppgaven var å se på langtidseffekten av MI på livsstilsendring.
Metode: Oppgaven benyttet vanlige helseparametere som vekt, blodsukker, blodtrykk og lipidverdier som endemål på livsstilsendring . Det ble gjort et systematisk søk etter aktuelle studier i tre databaser. Studiene ble selektert ut fra forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut fra GRADE-kriterier. Dataene fra de inkluderte studiene ble deretter sammenlignet i en narrativ analyse.
Resultat: 705 artikler ble identifisert. 11 artikler oppfylte kriteriene. Artiklene representerte 10 studier. De inkluderte studiene var heterogene og av varierende kvalitet. Hovedtyngden av studiene viste ingen langtidseffekt på vektnedgang, men kunne vise til noe effekt på vektkontroll. Det var ingen effekt på blodsukkerkontroll. Lipidverdier ble bedret i to av tre studier. To av tre studier viste også til en initiell reduksjon i blodtrykk, men den langvarige effekten var uklar.
Diskusjon: Studiene var relativt konsistente i sine resultater. Stort frafall i noen av studiene økte risikoen for skjevhet og reduserte den statistiske styrken. Vektoppgang i perioden etter et vekttap er et kjent fenomen som ikke bare er atferdsbetinget men som også kan skyldes genetikk og metabolsk adaptasjon. Indre motivasjon er ansett som viktig for blodsukkerkontroll, tross dette ser ikke MI ut til å ha langtidseffekt på det. Den positive effekten på lipidverdier virker å være uavhengig av intervensjonsdose og minimal intervensjon kan være nyttig. Utvidet oppfølging kan være et viktig tiltak for å forebygge at etterlevelsen taper seg i etterkant av intervensjonen.
Konklusjon: Langtidseffekten av MI på livsstilsendring er generelt dårlig og MI kan ha blitt anbefalt som livsstilsintervensjon på sviktende grunnlag. Den dårlige effekten kan ha vært knyttet til manglende etterlevelse etter intervensjonens slutt. Utvidet oppfølging kan være nyttig for å forlenge effekten og fremtidig forskning bør utforske dette.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2018 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: