Lese for å lære : tospråklige utfordringer i utvikling av lesekompetanse i et minoritetsperspektiv
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/1351Date
2007-11Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Kjølaas, Jorun HøierAbstract
Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever. Med utgangspunkt i
læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning
av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk. Tospråklighet representerer et
mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse
av resultatene. Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder
dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk.
Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner.
Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt
mellom skole, hjem og lærerutdanning. Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få
en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og
det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning. For det
andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for
utvikling av aldersadekvat lesekompetanse.
Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover. Den
første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den
aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets
og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket. Den andre veiviseren peker mot
forskningsprosjektet. Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser
fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever. Den tredje veiviseren peker
mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere. To områder peker seg ut på
bakgrunn av arbeidet med avhandlingen. Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle
til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk. Det
andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den
teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever. Dutkosa fáddá lea guovttegielat oahppiid lohkangelbbolašvuohta. Oahppoplána
(L97Sámegiella) ulbmila vuođul doaibmi guovttegielalašvuođa birra, lea dás dahkkon
buohtastahttin informánttaid lohkangelbbolašvuođas dan guovtti gielas. Guovttegielašvuohta
ovddasta máŋggabealát fáddá, ja danne lea kontekstuála válddahallan deaŧalaš vuođđu go
bohtosiid galgá áddet. Dán konkrehta konteavstta dovdomearkkat leat ahte oahppit
guovttegielat ruovttuin orrot guovlluin gos majoriteahtagiella lea dominántta, muhto birrasis
leat geahččalisgoahtán vitaliseret minoriteahtagiela. Váhnemat leat válljen minoriteahtagiela
oahpahusgiellan máŋga buriid ákkaid geažil. Oahppiid lohkangelbbolašvuođa iskanbohtosat
mielddisbukte ovttabargoprošeavtta skuvlla, ruovttu ja oahpaheaddjioahpahusa gaskka.
Ovttasbargguulbmil lei guovttesuorggat: Vuosttažettiin oažžut oktasaš áddejumi erohusas
árgabeaivválašgielas mii geavahuvvo beaivválaš gulahallamis ja dan
kognitiivvalaš/akademihkalaš gielas mii lea vuođđun lihkostuvvat skuvlla oahpahusas. Dasto
maid skuvla ja ruokto ovttas sáhttet bargat nannet gielalaš eavttuid ovddidan várás
agiadekváhta lohkangelbbolašvuođa.
Prošeavtta váldogávdnosiid sáhttá čohkket ja hámuhit golbman ofelažžan mat čujuhit
ovddasguvlui. Álgo ofelaš bidjá várvešvuođa daid kriteriijaide mat leat vuođđun go vállje
oahpahanmodealla dán konkrehta konteavsttas, eahpečielggaduvvon rollaide skuvlla ja
ruovttu ovttasbarggus ja báikkálaš servodaga ja massemediaid rolla minoriteahtagiela
vitaliseremis. Nubbi ofelaš čujuha dutkanprošektii. Ruoktu ja skuvla dárbbašit
ovttasbargoguoimmi daidda oktasaš rahčamušaide mas ulbmil lea doaibmi
guovttegielašvuohta mánáidasaset/ oahppiidasaset. Goalmmát ofelaš čujuha
oahpaheaddjioahpahusa rollii oahpahit boahttevaš oahpaheaddjiid. Guokte suorggi ihtet
dutkosa barggu vuođul. Nubbi guoská oahpaheaddjioahpu rollii gaskkustit studeanttaide
mávssolašvuođa bargat dan guvlui ahte ovdánahttit árgabeaivválašgiela skuvllagillii. Nubbi
fas guoská oktavuhtii árbevirolašmáhtu ja árbevirolaš oahpahanvuogi ja dan
teoretiserejuvvomii maid kognitiivalaš/akademihkalaš skuvllagiella ovdánahttin gáibida. The dissertation deals with the reading competence of bilingual children. Taking the L97
Sami Curriculum objective of functional bilingualism as a point of departure, a comparison is
made of informants’ reading competence in the two languages. Bilingualism is a complex
field and a contextual description provides an important platform for an understanding of the
results. The present context is characterized by pupils from bilingual homes in areas
dominated by the majority language, yet in an environment characterized by vitalization of
the minority language. The parents have chosen the minority language as the language of
instruction for a number of reasons. The results from the study of the pupils’ reading
competence led to a collaborative project between the school, the pupils’ homes, and teacher’s
training college. The goal of this joint project was twofold: firstly, to achieve a common
understanding of the difference between everyday language used in daily interaction and the
cognitive/academic language necessary in order to succeed academically. Secondly, to focus
on what schools and homes together can do in order to strengthen the linguistic conditions for
developing age adequate reading competence.
The main findings from the project may be formulated as three forward-pointing signposts.
The first signpost directs attention towards the criteria for choosing educational models in the
present context, towards the unsettled roles between homes and schools, and to the role of the
local community and mass media in the vitalization of the minority language. The second
signpost points towards the research project. Homes and schools need a collaborative partner
in their common struggle towards functional bilingualism for the children. The third signpost
points to the role of teacher’s training in the education of future teachers. Two areas stand out.
One is the teacher educators’ role in communicating to students the significance of working
towards a development from everyday language to school language. The second concerns the
relationship between traditional knowledge and traditional ways of learning and the
theorization necessary for the development of the cognitive/academic school language.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2007 The Author(s)
The following license file are associated with this item: