Lese for å lære : tospråklige utfordringer i utvikling av lesekompetanse i et minoritetsperspektiv

Abstract

Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever. Med utgangspunkt i læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk. Tospråklighet representerer et mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse av resultatene. Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk. Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner. Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt mellom skole, hjem og lærerutdanning. Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning. For det andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for utvikling av aldersadekvat lesekompetanse. Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover. Den første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket. Den andre veiviseren peker mot forskningsprosjektet. Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever. Den tredje veiviseren peker mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere. To områder peker seg ut på bakgrunn av arbeidet med avhandlingen. Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk. Det andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever.

Dutkosa fáddá lea guovttegielat oahppiid lohkangelbbolašvuohta. Oahppoplána (L97Sámegiella) ulbmila vuođul doaibmi guovttegielalašvuođa birra, lea dás dahkkon buohtastahttin informánttaid lohkangelbbolašvuođas dan guovtti gielas. Guovttegielašvuohta ovddasta máŋggabealát fáddá, ja danne lea kontekstuála válddahallan deaŧalaš vuođđu go bohtosiid galgá áddet. Dán konkrehta konteavstta dovdomearkkat leat ahte oahppit guovttegielat ruovttuin orrot guovlluin gos majoriteahtagiella lea dominántta, muhto birrasis leat geahččalisgoahtán vitaliseret minoriteahtagiela. Váhnemat leat válljen minoriteahtagiela oahpahusgiellan máŋga buriid ákkaid geažil. Oahppiid lohkangelbbolašvuođa iskanbohtosat mielddisbukte ovttabargoprošeavtta skuvlla, ruovttu ja oahpaheaddjioahpahusa gaskka. Ovttasbargguulbmil lei guovttesuorggat: Vuosttažettiin oažžut oktasaš áddejumi erohusas árgabeaivválašgielas mii geavahuvvo beaivválaš gulahallamis ja dan kognitiivvalaš/akademihkalaš gielas mii lea vuođđun lihkostuvvat skuvlla oahpahusas. Dasto maid skuvla ja ruokto ovttas sáhttet bargat nannet gielalaš eavttuid ovddidan várás agiadekváhta lohkangelbbolašvuođa. Prošeavtta váldogávdnosiid sáhttá čohkket ja hámuhit golbman ofelažžan mat čujuhit ovddasguvlui. Álgo ofelaš bidjá várvešvuođa daid kriteriijaide mat leat vuođđun go vállje oahpahanmodealla dán konkrehta konteavsttas, eahpečielggaduvvon rollaide skuvlla ja ruovttu ovttasbarggus ja báikkálaš servodaga ja massemediaid rolla minoriteahtagiela vitaliseremis. Nubbi ofelaš čujuha dutkanprošektii. Ruoktu ja skuvla dárbbašit ovttasbargoguoimmi daidda oktasaš rahčamušaide mas ulbmil lea doaibmi guovttegielašvuohta mánáidasaset/ oahppiidasaset. Goalmmát ofelaš čujuha oahpaheaddjioahpahusa rollii oahpahit boahttevaš oahpaheaddjiid. Guokte suorggi ihtet dutkosa barggu vuođul. Nubbi guoská oahpaheaddjioahpu rollii gaskkustit studeanttaide mávssolašvuođa bargat dan guvlui ahte ovdánahttit árgabeaivválašgiela skuvllagillii. Nubbi fas guoská oktavuhtii árbevirolašmáhtu ja árbevirolaš oahpahanvuogi ja dan teoretiserejuvvomii maid kognitiivalaš/akademihkalaš skuvllagiella ovdánahttin gáibida.

The dissertation deals with the reading competence of bilingual children. Taking the L97 Sami Curriculum objective of functional bilingualism as a point of departure, a comparison is made of informants’ reading competence in the two languages. Bilingualism is a complex field and a contextual description provides an important platform for an understanding of the results. The present context is characterized by pupils from bilingual homes in areas dominated by the majority language, yet in an environment characterized by vitalization of the minority language. The parents have chosen the minority language as the language of instruction for a number of reasons. The results from the study of the pupils’ reading competence led to a collaborative project between the school, the pupils’ homes, and teacher’s training college. The goal of this joint project was twofold: firstly, to achieve a common understanding of the difference between everyday language used in daily interaction and the cognitive/academic language necessary in order to succeed academically. Secondly, to focus on what schools and homes together can do in order to strengthen the linguistic conditions for developing age adequate reading competence. The main findings from the project may be formulated as three forward-pointing signposts. The first signpost directs attention towards the criteria for choosing educational models in the present context, towards the unsettled roles between homes and schools, and to the role of the local community and mass media in the vitalization of the minority language. The second signpost points towards the research project. Homes and schools need a collaborative partner in their common struggle towards functional bilingualism for the children. The third signpost points to the role of teacher’s training in the education of future teachers. Two areas stand out. One is the teacher educators’ role in communicating to students the significance of working towards a development from everyday language to school language. The second concerns the relationship between traditional knowledge and traditional ways of learning and the theorization necessary for the development of the cognitive/academic school language.