Risikostyring i havbruksnæringen. En studie av hvordan ulike risikoperspektiv påvirker risikostyring.

Abstract

Denne studien har undersøkt hvorvidt ulike risikoperspektiv mellom tilsynsmyndigheter og oppdrettsaktører påvirker risikostyring. Risikostyring forstås som tiltak og aktiviteter som blir brukt for å styre en organisasjon og kontrollere de risikoer som kan påvirke dens evne til å nå mål. For å sikre at oppdrettsaktører gjennomfører risikostyring etter lover og forskrifter, fører ulike organ tilsyn med virksomhetene. Tidligere studier peker på at risikostyring varierer betydelig mellom selskaper i havbruksnæringen, særlig risikovurdering. Sikkerhetskrav finnes i tillegg i ulike reguleringer som fører til en fragmentert risikostyring.

Problemstillingen for studien er: Hvordan kan ulike perspektiver på risiko mellom oppdrettsaktører og tilsynsmyndigheter påvirke risikostyring i havbruksnæringen? Studien konkluderer med at tilsynsmyndighetene og oppdrettsaktørene kan plasseres inn i ulike risikoperspektiv, og at de ulike risikoperspektivene påvirker risikokommunikasjon, risikovurdering, tilsynsvirksomhet, veiledningpraksis og dermed hvordan oppdrettsaktører driver risikostyring. Havbruksnæringen kan betegnes som den nest farligste arbeidsplassen i Norge og forventes å femdobles frem mot 2050. Et velfungerende partssamarbeid mellom myndigheter og oppdrettsaktører vil etter min mening være avgjørende for effektiv risikostyring. Et slikt partssamarbeid vil derimot kreve samordning og felles konseptualisering til risikostyringsarbeidet.