Formidling og kulturminnevern : en studie av fire prosjekter i Andøy kommune

Abstract

Noen av kulturminnene i Andøy har de senere årene fått større fokus i forbindelse med at de er tilrettelagte for formidling i prosjektene ”Møte med Vesterålen” og ”Fotefar mot nord”. Jeg har i min studie ønsket å sette lys på forståelsen av formidling som redskap innen kulturminnevernet. I den forbindelse har jeg sett nærmere på fire kulturminner og kulturmiljø i Andøy som er tilrettelagte via formidlingsprosjektene; Bakkan/Sletten, Åseanlegget, Landsbyen Bleik og Andenes Vær. Som kontrast og komparativt materiale har jeg også tatt med kulturminner som ikke innehar dette fokuset; felt med gravhauger både i Lovik og på Strandland/Øygård. Jeg har sett på hvilke ulike motiv og strategier som ligger til grunn for formidlingen, når det gjelder både utvelgelse og tilrettelegging.

Siden lokalmiljøet er viktige ressurser i formidling av lokalhistorien og i vernet av kulturminner i nærområdet, har jeg gjennom intervjuer prøvd å få fram deres meninger og holdninger, samt se på hvordan deres syn passer overens med formidlernes og i hvilken grad de har kunnet ta del i formidlingsarbeidet. Videre baserer datamaterialet seg på intervju med noen som har arbeidet med formidlingsprosjektene, studie av prosjektenes arkivmateriale og befaring på de aktuelle kulturminner og kulturmiljø.

Hovedproblemstillingen i avhandlingen har vært om forholdet formidling og vern av kulturminner og kulturmiljø kan sies å være dilemma eller to sider av samme sak. Jeg har også stilt meg spørsmål om hvilke problemer som kan oppstå i forhold til vern, formidling og lokal interesse når kulturminner og kulturmiljø legges til rette for formidling, samt hvilke konsekvenser det får at noen kulturminner har et større fokus enn andre.

Det ser ut til at formidling skaper positiv effekt og synes å styrke vernet av kulturminnene og kulturmiljøene, selv om ikke alt står like bra til med tilretteleggingen av de fire tilrettelagte prosjektene i Andøy. Studien viser også betydningen av hvor viktig lokal forankring er for at engasjement og ansvarliggjøring kan skapes. Ut fra resultatene konkluderer jeg med at formidling og vern kan sies å være to sider av samme sak.