Norsk forsvarspolitikk 1990-2018. Distriktspolitiske hensyn i norsk forsvarsdiskurs etter den kalde krigen
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/13681Date
2018-05-14Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Solheim, SigveAbstract
Uavhengig av politisk ståsted vil de aller fleste kunne enes om at utenriks- og sikkerhetspolitikk bør være dimensjonerende for norsk forsvarsplanlegging. Likevel tyder omstillingen etter den kalde krigen på at andre faktorer enn de rent sikkerhetspolitiske har hatt vel så stor påvirkning på Forsvarets organisering og innretting. I denne studien undersøkes det i hvilken grad distriktspolitiske hensyn har vært med på å påvirke omstillingen og utformingen av Forsvaret.
Studiens hovedproblemstillingen er å identifisere og påvise distriktspolitiske hensyn i norsk forsvarsdiskurs etter den kalde krigen, det vil si i perioden 1990–2018. Dette er en todelt problemstilling hvor studien på den ene siden søker å identifisere distriktspolitisk argumentasjon, og på den andre siden vil forsøke å bevise at den samme argumentasjonen har blitt utslagsgivende i forsvarsplanleggingen. Bakgrunnen for studien er et inntrykk av at det tilsynelatende hersker usikkerhet om hvorvidt distriktspolitisk argumentasjon har gyldighet i forsvarsdiskursen eller ikke. Gjennom diskursanalyse, nærstudier av offentlige dokumenter, og klassisk komparasjon, har studien forsøkt å gi et klart svar på dette spørsmålet.
Funnene som studien presenterer tilsier at det har vært en tradisjon for å ta distriktspolitiske hensyn i norsk forsvarsplanlegging, og at distriktspolitisk argumentasjon har hatt gyldighet i forsvarsdiskursen gjennom hele den studerte perioden. Samtidig er det tilsynelatende en felles forståelse for at distriktspolitiske hensyn alltid må være underordnet militærfaglige og økonomiske hensyn. Til tross for dette har studien også funnet klare indikasjoner på at distriktspolitiske hensyn ved flere anledninger har blitt tillagt avgjørende betydning.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2018 The Author(s)
The following license file are associated with this item:
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Lecture notes from the summer school in historical demography and statistics, Cluj-Napoca, Romania, 12–19 June 2016
Krogsæter, Tor-Ivar (Lecture; Forelesning, 2016-06-19) -
Folkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelse
Kolstad, Charlotte Renland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)I 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger ... -
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ...