Show simple item record

dc.contributor.advisorOlsvik, Ørjan
dc.contributor.authorWaage, Elisabeth
dc.date.accessioned2018-09-12T10:55:19Z
dc.date.available2018-09-12T10:55:19Z
dc.date.issued2018-08-20
dc.description.abstractBakgrunn: Gjennom historien er sykdomsfremkallende mikroorganismer blitt brukt i krigføring. Panikken og frykten de kan skape i en befolkning gjør det naturlig å tenke at noen kunne tenke seg å lage våpen av dem. Formålet med oppgaven er å belyse kjente former for biologisk angrep, hvordan disse kan tenkes utført samt konsekvensene av dem, og å drøfte hvordan myndigheter, nasjonalt så vel som internasjonalt, kan tilnærme seg dette i en forebyggende og beredskapsmessig sammenheng. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Omfattende søk er utført i PubMed, UpToDate og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), relevante engelske og norske publikasjoner er inkludert. Bøker som omhandler biologisk krigføring og bioterrorisme er også inkludert. Rapporter fra FFI, Politiets sikkerhetstjeneste og regjeringen ligger til grunn for vurdering av dagens beredskap i Norge. Resultat: Biologiske angrep kan skje i form av kontaminering av vann- eller matforsyninger, via aerosoler eller insektsvektorer. En rekke forskjellige agens kan brukes i slike angrep, for eksempel Bacillus anthracis, Variola major og Yersinia pestis. Syntetisk biologi og moderne teknologi har gjort det enklere for ikke-statlige aktører å gjenskape skadelige agens. Utøvere av angrep kan være statlige eller ikke-statlige aktører. Motiver for bruk kan være en politisk erklæring, massedrap eller agroterror. Konklusjon: Biologiske angrep kan foregå på en rekke måter og arenaer. Biologiske hendelser forårsaket av intensjonell spredning av skadelige agens kan medføre voldsomme konsekvenser i en stat med store økonomiske utgifter, masseskade og –død og omveltninger i samfunnet som følge av dette. Velfungerende folkehelseinstitutter må sikres for å overvåke den epidemiologiske situasjonen i landet, og i verden for øvrig, og sørge for at preventive tiltak er på plass. Ressurser som behøves ved utbrudd må være tilgjengelig og man må ha tilstrekkelig med forsyninger av materiell og utstyr som behøves for å påvise sykdommer, i behandling av pasientene og for å innlosjere dem.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/13763
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag: 710::Medisinsk mikrobiologi: 715en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Basic medical, dental and veterinary science disciplines: 710::Medical microbiology: 715en_US
dc.titleBiologisk terror og krig – realiteter og konsekvenseren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)