Sammenligning av norske lærebøker i matematikk og matematikkoppgaver i TIMSS. En komparativ studie av matematikkoppgaver i to norske læreverk og matematikkoppgaver i TIMSS 2015

Abstract

Dette er en matematikkdidaktisk masteravhandling som sammenligner oppgaver fra fire norske lærebøker og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) 2015 på 8. og 9.trinn. Oppgaven begrenser seg til å inkludere algebra og statistikk som emneområder, da norske elever presterer dårlig i algebra og godt i statistikk i TIMSS. På bakgrunn av dette ønsket jeg å undersøke problemstillingene:

Hvilken matematisk resonnering og hvilke kognitive nivå eksisterer i de utvalgte matematikklærebøkenes oppgaver for 8. og 9. trinn innenfor emneområdene algebra og statistikk?

Hvilke likheter og ulikheter eksisterer mellom matematikkoppgavene om algebra og statistikk i de utvalgte lærebøkene og i TIMSS 2015?

For å svare på disse spørsmålene, valgte jeg å bruke et rammeverk utviklet av Charalambous, Delaney, Hsu og Mesa (2010) som utgangspunkt. Videre foretok jeg noen endringer av dette slik at det inkluderte de kognitive nivå elevene blir vurdert etter i TIMSS 2015, samt Lithners (2007) teori om matematisk resonnering. Studien baserer seg på en mixed methods-tilnærming da analysen av matematikkoppgaver gjøres både kvantitativt og kvalitativt. Avhandlingen vil også være en dokumentanalyse og en komparativ studie.

En gjennomgående trend for datamaterialet, var at andelen av oppgavene kategorisert som det kognitive nivået å resonnere og kreativ resonnering var langt lavere enn andelen av oppgaver med lavere kognitive utfordringer. Jeg valgte å se dette i forhold til Skemps (1976) begreper om instrumentell og relasjonell forståelse, og konkluderte med at den lave andelen av oppgaver med kreativ resonnering kan gå på bekostning av mulighetene elevene har til å utvikle en relasjonell forståelse i matematikkfaget.

Den lave andelen av de mest utfordrende kategoriene i lærebøkene skiller seg fra TIMSS-undersøkelsens fordeling. I TIMSS eksisterer det en høyere prosentandel av de kognitivt utfordrende oppgavene enn i lærebøkene. Dette kan føre til at resultatene blir lavere i undersøkelsen, da elevene ikke forberedes på de kognitive utfordringer som undersøkelsen inneholder.