A pharmacoepidemiological study of lipid-lowering drugs in Norway

Abstract

Salget av kolesterolsenkende legemidler (99.5% statiner), med tilhørende kostnader, har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 90-tallet, og er høyt sammenlignet med andre europeiske land. I tillegg eksisterer store og vedvarende fylkesvise forskjeller i salg i Norge. Evaluering av bruk i klinisk praksis opp mot anbefalinger, f.eks hvorvidt et økt salg gjenspeiler et over- eller underforbruk, har til nå fokusert på sekundær forebyggende behandling.

Med utgangspunkt i data fra store befolkningsundersøkelser, den femte Tromsøundersøkelsen (Tromsø V, 2001) og helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark (OPPHED, 2001), samt data fra det nasjonale reseptregisteret (NorPD, 2004), var målet med avhandlingen å studere nåværende bruk av kolesterolsenkende legemidler i en uselektert populasjon, primærprofylaksegruppen inkludert. Nåværende bruk diskuteres opp mot gjeldende anbefalinger, samt konsekvenser av å implementere Europeiske SCORE-baserte behandlingsgrenser for primær forebyggende behandling. I tillegg belyser avhandlingen aspekter ved bruk av kolesterolsenkende legemidler som bidrar til fylkesvise variasjoner i salg.

Avhandlingen konkluderer med at til tross for en dramatisk økning i salg av kolesterolsenkende legemidler de senere år, med Norge på topp i Europa, så eksisterer det et gap opp mellom bruk i klinisk praksis og opp mot anbefalt nivå, både med tanke på andeler på behandling så vel som behandlingsintensitet når behandling er igangsatt. Blant kandidater for sekundærprofylakse hadde 2/3 av alle menn og ¾ av alle kvinner kolesterolverdi over anbefalt nivå. Kun halvparten oppga at de sto på kolesterolsenkende legemidler. Tatt i betraktning tilstedeværelse av andre risikofaktorer, så hadde halvparten av alle individer uten kardiovaskulær sykdom i Tromsø V studiepopulasjonen kolesterol over det anbefalte. Under 10% oppga å stå på kolesterolsenkende legemidler. Blant alle brukere av kolesterolsenkende legemidler var det 40-60% som nådde kolesterol behandlingsmål på 5 mmol/L. Tilsvarende så var doseringen av de mest brukte substansene (atorvastatin, simvastatin) lav sammenlignet med doser brukt i kliniske studier.

Implementering av nye Europeiske anbefalinger, med SCORE-baserte intervensjonsgrenser for primærprofylakse, kan medføre en seksdobling av antall individer på kolesterolsenkende legemidler. Økningen vil primært være blant menn og eldre. SCORE-modellen er utarbeidet på bakgrunn av foreldede epidemiologiske data, og bør valideres og justeres før den eventuelt tas i bruk som verktøy for risiko-vurdering i klinisk praksis i Norge.

Ved sammenligning av fylker var høyere prevalenser for bruk, med en tendens til økt bruk ved primærprofylakse, og høyere dosering med flere brukere som når behandlingsmål, faktorer som bidrar til fylkesvise forskjeller i salg av kolesterolsenkende legemidler, som oppgitt i enheten definerte døgndoser (DDD). Fortolkning av salgsstatistikk som presentert ved antall DDD, med nasjonale og internasjonale variasjoner i salg, bør ta i betraktning forskjellen i DDD og den faktisk forskrevne daglige dose.