Plan- og bygningsloven § 7

Abstract

Denne masteroppgaven består av to hoveddeler. Første del er en teoretisk fremstilling av regelens innhold og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende for dispensasjonsvurderingen. Først behandler jeg formålsbestemmelsen i pbl. § 2 og deretter grensen for hvilke hensyn man kan ta ved bruk av dispensasjonsbestemmelsen. De materielle vilkårene for å gi dispensasjon vil deretter grundig bli behandlet, spesielt med vekt på innholdet i begrepet ”særlige grunner”. Videre tar jeg for meg dispensasjon fra ulike planer, men hovedvekt på kommuneplan og reguleringsplan. Del en avsluttes med en behandling av begrepet ”mindre vesentlig endring” i forhold til en dispensasjon.

Andre del av oppgaven omfatter forvaltningens skjønnsutøvelse og domstolenes prøvelsesrett. Er uttrykket ”særlige grunner” i pbl. § 7 første ledd et rettsanvendelsesspørsmål eller tilhører det forvaltningens frie skjønn? Etter en gjennomgang av ulike rettskilder vil jeg behandle tre dommer fra rettspraksis. Det er to lagmannsretts avgjørelser fra henholdsvis Agder- og Eidsivating lagmannsrett, samt Høyesteretts avgjørelsen i Rt. 2007 s. 257. Deretter behandler jeg spørsmålet om adgangen til å fastsette tyngende vilkår ved en dispensasjonsvurdering og til slutt behandles fylkesmannens prøvelse av dispensasjonsvedtak.