Show simple item record

dc.contributor.advisorBull, Tove
dc.contributor.authorGranberg, Lene Elisabeth
dc.date.accessioned2018-11-01T11:16:11Z
dc.date.available2018-11-01T11:16:11Z
dc.date.issued2018-05-11
dc.description.abstractFormålet med denne sosiolingvistiske studien var å undersøke hvordan ungdom på Svalbard snakker. Det er interessant fordi Svalbard ikke har noen lokal dialekt. Språksamfunnet på øygruppen kjennetegnes i stedet av dialektal variasjon. Den norske befolkningen på Svalbard kommer fra hele Norge, og den gjennomsnittlige botiden er kort. Hvordan orienterer man seg i dette omskiftelige miljøet som ung svalbardianer? Nettopp dette var det Brit Mæhlum ønsket å finne ut av da hun gjennomførte feltarbeidet sitt på Svalbard på slutten av 80-tallet. I 1991 disputerte hun med avhandlingen «Dialektal sosialisering – En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard». I avhandlingen sin argumenterer hun for at fire kraftige normeringspunkt (østnorsk, nordnorsk, venner og foreldre) utgjør det sosiale rommet ungdommer på Svalbard orienterer seg i. Hvordan de plasserer seg i forhold til de ulike normeringspunktene resulterer i fire ulike språklige strategier: den interdialektale strategien, nordnorskstrategien, østnorskstrategien og foreldrestrategien. Mye har skjedd på Svalbard i løpet av de om lag tre tiårene som har gått siden Mæhlum gjennomførte feltarbeidet sitt. Det er derfor interessant og relevant å undersøke om de sosiale strategiene fremdeles er gyldige. Med utgangspunkt i problemstillingene 1) Benytter ungdommer på Svalbard seg fremdeles av de språklige strategiene Mæhlum presenterte i doktoravhandlingen sin? og 2) Hvilke årsaker kan tenkes å ligge bak informantenes språkvalg? gjennomførte jeg et etnografisk feltarbeid med metoder som blant annet observasjon og intervju. Analysen av empirien viser at alle informantene mine kan plasseres i en av de fire språklige strategiene Mæhlum presenterte, og at årsaken til informantenes språkvalg blant annet kan forklares ut fra begreper som normkraft, åpen og skjult prestisje, indeksikalitet og identitet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/14074
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3980
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en_US
dc.title"Jæi sier æ, eg". Språklige strategier blant ungdommer på Svalbarden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)