Frokostens betydning for konsentrasjon : hos elever i videregående skole

Abstract

Prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skolehverdagen. Modellene skal bidra til at helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent (Utdanningsdirektoratet 2007).

St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, påpeker at mat og drikke er forutsetninger for god læring og bidrar til å skape et godt læringsmiljø. Opplæringsloven § 9a om et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler bidrar til det samme. På bakgrunn av dette og den debatten som pågår nedsatte Kunnskapsdepartementet høsten 2005 en arbeidsgruppe for å utrede en ordning med skolemåltid i grunnskolen. Utrag fra arbeidsgruppas mandat er som følger;

”Det er nødvendig å få oppdatert kunnskap om situasjonen i norsk skole når det gjelder skolemåltider og elevenes spisevaner. ...- departementet ønsker også å få mer kunnskap om hvilken effekt skolemåltider har på læringsmiljø og læringsutbytte.”

Måltider i skolen og kosthold i forhold til skoleprestasjoner er med dette satt på den politiske dagsorden. Det finnes lite forskning på dette området i Norge, og det er ikke vitenskapelig bevist at det er en sammenheng mellom måltider i skolen og bedre læringsutbytte og læringsmiljø (Kunnskapsdepartementet 2006).