HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2
Abstract
I denne hurtigoversikten har vi formidlet og kvalitetsvurdert to systematiske oversikter som er benyttet som dokumentasjonsgrunnlag for to anbefalinger. Den ene er Verdens helseorganisasjon (WHO) sin anbefaling fra 2011 vedrørende HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes, og den andre er National Institute for Health and Care Excellence (NICE) sin anbefaling fra 2012 om bruk av HbA1c i risikovurdering for å forebygge diabetes type 2 eller påvise såkalt “prediabetes”.
Begge oversiktene er vurdert til å ha høy kvalitet, det vil si at de sannsynligvis ikke er påvirket av metodologiske svakheter. Vi har ikke undersøkt hvordan WHO og NICE har tolket og vektlagt resultatene fra oversiktene i sine anbefalinger. Vi har heller ikke tatt standpunkt til om anbefalingene fra WHO og NICE er overførbare til norske forhold.
Vedrørende bruk av HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2, konkluderer de to systematiske oversiktene følgende:
- HbA1c med en terskelverdi på 6,5 % har en treffsikkerhet for påvisning av mikrovaskulære komplikasjoner (retinopati) som er sammenlignbar med oral glukosetoleransetest og test av fastende blodsukker, men det er usikkerhet knyttet til resultatene fra de enkelte studiene.
- HbA1c med en terskelverdi på 5,8 % for europeere og 6,0 % for asiater har en relativ god treffsikkerhet med hensyn til å identifisere “prediabetes” eller økt risiko for å utvikle diabetes type 2.
- Treffsikkerheten ved bruk av HbA1c er sammenlignbar med test av fastende blodsukker for å påvise “prediabetes”.
- Ingen konklusjoner kan trekkes med hensyn til bruk av HbA1c alene for å diagnostisere “prediabetes”, men usikkerheten reduseres ved at risikofaktorer fastslås først (alder, blodtrykk, midjestørrelse osv.), videre fulgt av mål av HbA1c-nivå (eller fastende blodsukker eller oral glukosetoleransetest).