Kan kompetanseutvikling serveres på fat? Om hvordan skoleledelsen kan legge til rette for utviklingsprosesser som oppleves matnyttige.

Abstract

Oppgavens tittel «Kan kompetanseutvikling serveres på fat?» tar utgangspunkt i begrepet «matnyttig» som vi hører lærere bruke i sin omtale av utviklingstiden, og deretter hvordan skoleledelsen kan legge til rette for utviklingsprosesser som oppleves relevant for profesjonsutvikling. Vår forskerinteresse er knyttet opp til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på skoler der vi selv er ledere. Studien er et aksjonsforskningsprosjekt som tar utgangspunkt i vår undring over hva lærere legger i begrepet «matnyttig». Vi hadde en forforståelse at de ønsket tips og ideer, og gjerne i form av ferdige undervisningsopplegg. Forskningen viste imidlertid at våre lærere hadde en mye mer nyansert og utvidet forståelse. For dem var det matnyttig når det førte til læring og utvikling for dem selv, for det kollektive på skolen og når det hadde overføringsverdi til klasserommet. Våre funn står i kontrast til rapporten fra Ungdomstrinn i Utvikling (Postholm, Normann, Dehlin, Engvik, & Irgens, 2017), der det hevdes at lærere i all hovedsak er opptatt av å få tilført metoder og verktøy som «matnyttig leveranse». Gjennom intervju i etterkant av en utviklingstid på de tre skolene ble lærere bedt å vurdere møtets «matnyttighet», og sammen med vår logg utgjør dette empirien i vår studie. I drøftingen ser vi på hva som kan ha vært med på å skape lærernes nyanserte og utvidede syn på skolebasert kompetanseutvikling. Vi ser også på ulike faktorer som kan være med på å påvirke utviklingsprosesser, og hvordan vi som skoleledere kan legge til rette for at arbeid skal oppleves nyttig og relevant for lærerne. Forutsetningen for Skolebasert kompetanseutvikling er engasjerte lærere og skoleledere som sammen skaper en kultur for læring.