"Å falle, det kan jo hende alle!". Eldre hjemmeboende og risiko for fall.

Abstract

Fall og fallforebygging hos gamle personer har de siste årene fått økende oppmerksomhet. Få studier har tatt utgangspunkt i de gamles fortellinger og perspektiv. I denne artikkelen er eldre hjemmeboende personers tanker og erfaringer med fall og fallhendelser i fokus. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er basert på dybdeintervju med hjemmeboende personer over 75 år. Utvalget er rekruttert fra et kommunalt aktivitetssenter. På bakgrunn av tolkning og tydning er tre tema framkommet: Å være menneske er å være utsatt, Gammel og alene, og Å savne det som var. Temaområdene diskuteres i lys av filosofen K. E. Løgstrups tenkning om oppstand mot tiden. Dette er en forståelse som tar utgangspunkt i et grunnleggende trekk ved vår tilværelse at vi er sårbare og avhengige av hverandre. Et snevert syn på fallforebygging kan innskrenke den enkeltes mulighetsrom. Fenomenet «oppstand mot tiden» handler om å kunne leve og engasjere seg i hverdagen til tross for høy alder og angir motstand mot ensidig risiko- og skadetenkning. Dette er en motstandsstrategi som kan gi livslyst og tilstedeværelse i eget liv. Tilrettelegging av meningsfulle sosial fellesskap og muligheter for fysisk utfoldelse, gjerne ute i naturen, er sentrale fenomener i de gamles fortellinger.

Preventing falls amongst older adults has been in the spotlight in recent years. However, a limited number of studies have focused on falls and their prevention from the older person’s 2 perspective. In this article adults aged 75 years and older, living at home shared their thoughts and experiences of falls and falling. The sample was recruited from a municipal day center. Three themes emerged from the participants stories: Being human means being vulnerable; old and alone; and longing for the past. The philosopher Knud E. Løgstrup’s writings on being and time provide the philosophical framework for interpreting the participants’ stories. This philosophy creates an understanding of our vulnerability and interdependence and the importance of meaningful activities as a counterbalance against time passing. Adhering to a restricted biomedical view of fall prevention can limit the older person’s daily life activities. Løgstrup’s thesis of “a counterbalance against time” reminds us of the importance of living and being engaged in meaningful daily activities despite being old and at risk of falling. The older persons’ stories are centered on nurturing meaningful social gatherings and having the possibility to engage in physical activity, preferably outdoors.