Vitenskap og moralfilosofi. Et forsvar av Joshua Greenes kritikk av deontologisk etikk.

Abstract

Joshua Greene argumenterer for at deontologisk etikk er uegnet som normativ teori fordi den har sitt opphav i nevrologiske- og psykologiske prosesser som er sensitive for faktorer som ikke er moralsk relevante. Jeg argumenterer for at normativ etikk, representert ved debatten mellom deontologi og konsekvensialisme, er en disiplin preget av stillstand, og at Greenes prosjekt har potensial til å bøte på denne problematikken. I den forbindelse er det to problem som er særlig presserende. For det første er deler av Greenes metodikk omstridt, og det er usikkert hvorvidt han kritiserer deontologien i sin beste form. For det andre truer Greenes argument å også ramme konsekvensialistisk etikk, noe som i sin tur vil bidra til å sannsynliggjøre moralsk skeptisisme. Målet med denne oppgaven er å argumentere for at det per dags dato ikke finnes grunnlag for å påstå at Greene ikke kritiserer deontologisk etikk i sin beste form og at hans kritikk ikke rammer konsekvensialistisk etikk fordi det finnes relevante forskjeller mellom konsekvensialismens grunnleggende intuisjoner og deontologiens tilsvarende intuisjoner som gjør førstnevnte bedre egnet til tufte normative teorier på.