Å skrive dagbok til intensivpasienten: betydning for intensivsykepleierens fagutøvelse
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/1491Dato
2008-05-19Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Kvande, Monica EvelynSammendrag
SAMMENDRAG
Tema for studien er ”Å skrive dagbok til intensivpasienten – betydning for
intensivsykepleierens fagutøvelse”.
Intensivpasientene gjennomlever en tid med fremmede sanseinntrykk og endringer i kroppen.
Det er en veksel mellom klare og uklare minner fra tiden som intensivpasient, og forunderlig
og til dels uforståelige erfaringer viser seg ofte å dominere pasienters fortellinger fra denne
tiden. Erfaringer fra intensivtid blir til minner som pasientene bærer med seg og kan på ulike
måter få betydning for fremtidig livskvalitet og helse. Dette er et markant internasjonalt
forskningsområde hvor hovedfokus er på sammenhengen mellom typer av minner og ulike
former for psykiske problemer pasienter viser seg å slite med i ettertid. Ut i fra en kunnskap
om sammenheng mellom erfaringer og minner fra intensivtid og ulike former for psykiske
problemer anbefales det å gi pasienter mulighet til bedre å forstå erfaringer som de bærer med
seg. I senere år er det etablert ulike oppfølgingstilbud til pasienter som har gjennomlevd
intensivbehandling. Én form for oppfølging er dagbok skrevet av sykepleier, som en fortelling
fra tida som intensivpasient.
Intensivsykepleiers fagutøvelse baserer seg på ulike kunnskapsformer. For å kunne ivareta
pasienten på en best mulig måte gjennom kritisk sykdom utfordres sykepleieren til å utøve
faglig skjønn forstått som forening av de ulike kunnskapsformer i handling.
Studiens forskningsspørsmål er: Hva er intensivsykepleiernes erfaring med å skrive dagbok til
intensivpasienten? På hvilken måte kan dagbokskriving ha betydning for
intensivsykepleiernes fagutøvelse?
Studien baserer seg på individuelle intervju av fem intensivsykepleiere og påfølgende
fokusgruppeintervju med de samme sykepleierne. Studien har en fenomenologisk tilnærming
ut i fra et ønske om å gi sykepleiernes erfaring med dagbokskrivingens betydning for
fagutøvelse en mulighet til å tre frem. Den inkluderer også en hermeneutisk dimensjon i det
det alltid vil være en tolkning av det fenomen som undersøkes tilstede.
Gjennom analyse av datamateriale ble tre hovedtema tydelig: Ӂ tenke seg inn i pasientens
mulige situasjon”, ”Å formidle gjennom tekst og bilder” og ”Å se flere sider ved
pasientsituasjonen”.
Innsikt studien har gitt tydeliggjør dimensjoner av kunnskap i sykepleien og en innstilling i
hjelperelasjonen som kan få betydning for ivaretakelse av pasienten. Arbeidsmåten
(dagbokskriving) åpner for det sanselige i situasjonen, hvor sykepleierne forsøker å tolke og
forstå hva pasienten kroppslig uttrykker. Dette kan synes spesielt viktig i en intensivavdeling
hvor pasientene er ute av stand til å uttrykke seg verbalt. Dagbokskriving kan som
arbeidsmåte åpne for en dypere innlevelse, berørthet og forståelse av pasienten og den
situasjonen han befinner seg i. Gjennom dette kan faglig skjønn utvikles og styrkes, og få et
større rom i pleien.
Studien har åpnet opp for mange spennende spørsmål og gitt inspirasjon til videre arbeid. En
studie som belyser intensivsykepleiernes erfaring med å være i oppfølgingssamtaler med
pasienter etter intensivoppholdet kan gi verdifull innsikt i på hvordan måte pasienterfaringer
kan fremme mulighet for fagutvikling og sikre kvalitet på omsorg. Jeg tenker her på en
samtale mellom intensivsykepleier og pasient om erfaringer og minner hvor dagboktekst er
utgangspunkt for samtalen.
Nøkkelord: Fenomenologi; Intensivavdeling; Kritisk syk; Kunnskap; Pasient dagbok;
Sykepleie
Beskrivelse
Forlag
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2008 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: