Språk på tomgang? Om "læringsutbytte" i norsk høyere utdanning

Abstract

I artikkelen analyseres <i>læringsutbytte</i> i et semantisk perspektiv, som ord, begrep og fenomen. Med utgangspunkt i bruken av «læringsutbytte» i <i>Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk</i>, leder analysen i retning av at ordet «læringsutbytte» er tvetydig og uttrykker to distinkte begreper, nemlig «læringsmål» og «læringsresultat». Det argumenteres for at disse betydningene bør holdes fra hverandre ved forskjellig navn. En konsekvens av analysen er at det er uklart hvilke fenomener vi mener å omtale når vi sier «læringsutbytte». En annen konsekvens er at «læringsutbytte» ikke uttrykker det samme begrep som det engelske uttrykket «learning outcome», som det er en oversettelse av. I forlengelse av analysene diskuteres det mulige didaktiske konsekvenser av bruk av «læringsutbytte» i norsk høyere utdanning. Det argumenteres for at læringsutbytte forutsetter målnedbryting, alternativt baklengs planlegging som didaktiske prinsipper, og at dette må kommuniseres til vitenskapelig ansatte, de som er satt til å undervise «utbyttebasert».

<b>English abstract</b>: <br>The paper is a semantic analysis of the word “læringsutbytte” (Eng.: learning outcome). It discusses “læringsutbytte” as both a word, a concept and a phenomenon. Starting from the use of the word in the Nasjonalt kvalifkasjonsrammeverk [Norwegian National Qualification Framework], the analysis in the paper indicates that “læringsutbytte” is an ambiguous term and expresses two distinct concepts, viz. ‘educational intention’ and ‘learning outcome’. I argue that these concepts should be kept separate by being given distinct names. “Læringsutbytte” does not fulfil this task. In consequence of the analysis, I argue that it is unclear what we are talking about when we say “læringsutbytte”. A further consequence is that “læringsutbytte” does not express the same concept as “learning outcome”, but that something is lost in translation. As a ramification of my analyses, I discuss which didactical consequences the use of “læringsutbytte” will have for Norwegian higher education. I argue that using “læringsutbytte” didactically presupposes the principles known as curricular alignment and backwards planning. These principles must be communicated to scientific staff in the Norwegian HE-area, those given the job of teaching “outcome-based”. They are not obvious.