Omsorg og skjønn

Abstract

Omsorg er et grunnvilkår, samtidig som det er et vanlig og allment begrep med avgjørende betydning både i livet i sin alminnelighet og i profesjonell praksis. Mennesket lever i avhengighetsrelasjoner, og uten omsorg skades vi, livet går til grunne. Omsorg i profesjonelle sammenhenger uttrykker seg gjennom faglig vurdering og skjønnsutøvelse. Profesjoner gjør bruk av ulike former for kunnskap; teoretisk viten, praktiske gjøremål og klok dømmekraft. Dømmekraften eller skjønnet skaper forbindelser mellom ulike kunnskaper og den aktuelle profesjonelle situasjonen, eller mellom det allmenne og det særskilte. Omsorg som grunnvilkår redegjøres for med utgangspunkt i K.E. Løgstrups filosofi og Chr. Norberg-Schultz tenkning, og faglig skjønn med utgangspunkt i Aristoteles’ og H-G. Gadamers filosofi.

<i>Care</i> is a fundamental precondition, as well as a common and well-established notion which has significant impact both on life in general and on professional practice. Humans engage in relations of interdependency: without care we are damaged, life falls apart. <i>Care</i> in professional contexts is manifested through the application of competent appraisal and the exercise of discernment. Professions use different kinds of knowledge; theoretical expertise, practical know-how and discerning judgement. Acumen or discerning judgement creates links between different kinds of knowledge and the relevant professional situation, or between the universal and the particular. Drawing on the philosophy of K.E. Løgstrup and of Chr. Norberg-Schulz, the authors explore and discuss <i>care</i> as a fundamental precondition, while the philosophy of Aristotle and of H.-G. Gadamer provide the starting point for a discussion of professional discernment.