Sosial omsorg − fra blind flekk til sentralt innsatsområde i hjemmebasert eldreomsorg?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/14958Date
2018-11-21Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
I Norge har det over lang tid vært en tendens til å vektlegge helserelatert omsorg på bekostning av øvrige tjenester i den hjemmebaserte eldreomsorgen. Vi hevder at dette har ført til at so- siale omsorgsbehov langt på vei er blitt en blind flekk. Dette til tross for at vi vet at ensomhet og iso- lasjon kan føre til redusert velvære og skrantende helse, og til tross for at sosiale omsorgsbehov inn- går blant oppgavene som skal ivaretas i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på en kvalitativ studie fra to kommuner i Norge, og ved hjelp av Kari Wærness’ perspektiv på omsorgsrasjonalitet, analyserer vi i denne artikke- len hjemmehjelperens omsorgsarbeid som case. Derigjennom illustrerer vi hvordan sosialt omsorgsarbeid kan gjøres, samt hvilken betydning sosialt omsorgsarbeid kan ha for hjemmeboende eldre. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er nødvendig å gjøre grep av både faglig, kulturell og strukturell art for at sosial omsorg ikke fortsetter å være en blind flekk, men derimot blir et sentralt innsatsområde i dagens hjemmetjenester. Health-related services have for a long period been prioritized in Norway at the ex- pense of other services in home-based elderly care. The intention of the new Law on Municipal Health and Care Services from 2012, however, was to pro- mote social security, prevent social problems and ensure that individuals get the opportunity to
have an active and meaningful everyday life to- gether with others. This requires that social care as a phenomenon and as a relational and situa- tional practice should be put on the agenda. This article, drawing on qualitative data from two mu- nicipalities in Norway, analyzes the potentials of social care, by examining the care work of home- helpers as a case. Based on our findings, we sug- gest defining social care as ‘recognizing the user as an individual (rather than as a patient), and facil- itating, or creating opportunities for, meaningful activities and social relationships’. Finally, we ar- gue that it is necessary to take professional, cultur- al and structural measures in order to promote so- cial care as a key area of action in municipal elderly care.