Kvinner og dokumentasjon : Rebecca - en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av betydningen av kjønn

Abstract

Denne oppgaven diskuterer muligheten for og relevansen av et kjønnsperspektiv i dokumentasjonsvitenskap, basert på en forståelse av dokumenter som objekter knyttet til både produsentene og brukerne, og dermed til de sosiale og kulturelle omstendighetene som har vært en del av både produksjonsmiljø og bruksmiljø. Utgangspunktet for disse diskusjonene er et case studium som består av romanen Rebecca av Daphne du Maurier samt to filmatiseringer av denne, som begge er skrevet, regissert og produsert av menn. Mellom disse tre dokumentene finnes det fundamentale narrative og sosiopolitiske forskjeller, og oppgaven har som mål å drøfte muligheten for at produsentenes kjønn kan ha bidratt til disse forskjellene, og i så fall i hvilken grad og hvorfor. Dette fører også til en diskusjon om hvor vidt produsenten bør behandles som et relevant aspekt i dokumentasjonsvitenskapelige analyser. Avslutningsvis diskuteres også betydningen av dokumentenes brukere, hva det betyr å være konsument av populærkulturell dokumentasjon, og i hvilken grad brukernes kjønn og sosiale forutsetninger kan bidra til tolkningen av narrativt og politisk innhold i denne typen dokumentasjon. Det teoretiske utgangspunktet for de kjønnsrelaterte diskusjonene i denne oppgaven er feministisk, simpelthen fordi kvinners roller som konsumenter av populærkulturell dokumentasjon kan sies å ha vært relativt kompleks, og feministisk teori tilbyr et rammeverk for analyser av dokumentasjon produsert av og for kvinner. Du Mauriers bok Rebecca ble umiddelbart stemplet som en melodramatisk kjærlighetsfortelling da den ble publisert, og ble dermed markedsført som en storslagen romanse, direkte rettet mot et kvinnelig publikum, hvilket kan sies å ha bidratt til at filmatiseringene av denne har blitt fremstilt og markedsført på en tilsvarende måte. Derfor har det vært nettopp disse dokumentenes innflytelse og bruk blant et kvinnelig publikum som har stått i sentrum i denne oppgaven, og et feministisk teoretisk utgangspunkt har dermed virket fornuftig.