An Assessment of Factors Influencing Use of Respiratory Protective Equipment in the Norwegian Smelter Industry and the Effect of a Knowledge-based Intervention

Abstract

Chronic obstructive pulmonary disease (COPD), asthma and other respiratory illness have been shown to be more prevalent in Norwegian smelter workers compared to the general population. There is evidence suggesting that the use of respiratory protective equipment (RPE) can be sub-optimal in occupations with respiratory exposure. This thesis investigated psychological factors thought to influence intention to use RPE, and reported RPE use in a sample of Norwegian smelter workers. Results indicated that RPE use is at times sub-optimal, that disposable RPEs were still commonly used and that there were barriers related to proper use. A modified version of the Theory of Planned Behavior was compiled and structural equation modeling was used to investigate how attitudes, subjective norms, perceived control, safety climate and work experience predicted intention to use RPE. The relationship between intention and reported behavior was also investigated. Results indicated that Attitudes and Subjective norms and safety climate were the best predictors of intention to use respirators. An intervention study was designed aiming to improve intention and use of RPE. Data was collected at four intervals using questionnaires: at baseline and three follow-ups, two weeks, three and nine months post intervention. The results revealed that participants in the two interventions groups showed small but significant improvements over the control group. The thesis concludes that attitudes, subjective norms and safety climate are important predictors of intention to use RPE, and that tailored and interactive interventions may improve knowledge, attitudes, subjective norms, intentions, perceptions of inconvenience and perceptions of organizational support regarding the use of RPE. In addition, the intervention effect was shown to persist throughout the project period.

Det er observert hyppigere forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), astma, luftveissykdommer og fall i lungefunksjon blant norske smelteverksarbeidere enn hos den øvrige befolkningen. Det er tidligere rapportert at bruken av åndedrettsvern kan være sub-optimal i andre industrier. Denne avhandlingen undersøkte psykologiske faktorers innflytelse på intensjonen til å bruke, samt rapportert bruk av åndedrettsvern. Studien viste at bruken av åndedrettsvern er sub-optimal blant annet grunnet vanskelige arbeidssituasjoner og uforenlighet med annet sikkerhetsutstyr. En modifisert versjon av Theory of Planned Behavior ble utviklet for å utforske hvordan sammenhengen mellom holdninger, subjektive normer, opplevd kontroll, sikkerhetsklima og arbeidsopplevelse korrelerte med intensjonen til bruk av åndedrettsvern. Forholdet mellom intensjonen og rapportert bruk ble undersøkt ved bruk av regresjon. Resultatene indikerte at holdninger, subjektive normer og sikkerhetsklima var de beste prediktorene for intensjonen til å bruke åndedrettsvern. En intervensjon ble skreddersydd til industrien og arbeidsoppgavene deres for å øke intensjonen og bruken av åndedrettsvern. Spørreskjema ble brukt for å samle inn data, og ble utlevert før intervensjonen og 2 uker, 3- og 9 måneder etter intervensjonen. Funnene indikerte små men signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppene og kontrollgruppen. Avhandlingen konkluderte med at holdninger, subjektive normer og sikkerhetsklima er viktige prediktorer for intensjonen til å bruke åndedrettsvern, og at intervensjoner kan brukes for å øke kunnskap, holdninger, subjektive normer, intensjon, opplevelsen av ulemper og opplevelsen av organisasjon i relasjon til bruken av åndedrettsvern. Effekten av intervensjonen vedvarte over tid.