Show simple item record

dc.contributor.advisorBjerkli, Bjørn
dc.contributor.authorJenssen, Cathrine
dc.date.accessioned2019-05-08T08:28:34Z
dc.date.available2019-05-08T08:28:34Z
dc.date.issued2006
dc.description.abstractDenne oppgaven tar utgangspunkt i den sjøsamiske bygda Kokelv som ligger i Kvalsund Kommune, Vest Finnmark. Kokelv har som mange andre steder i Finnmark opplevd store endringer i samfunnet i tiårene etter andre verdenskrig. Dette gjelder både etniske, kulturelle og næringsmessige endringer. De tradisjonelle primærnæringene jourdbruk og fiske har blitt kraftig redusert, mens nye arbeidsplasser innen helse- og servicesektoren har kommet til. Dette er endringer i næringsstrukturen som har ført til økt sysselsetting for kvinennes del, mens de tradisjonelle mannsyrkene har blitt mest skadelidende. Endringene har også påvirket den sjøsamiske kulturen og språket som tidligere var sterkt knyttet til næringskombinasjonene som ble drevet på stedet. Når disse næringene ble svekket ble også det samiske språket og de sjøsamiske skikkene knyttet til fiske og jordbruk svekket. Denne svekkelsen har i tillegg en nær sammenheng med forsnorskningsprosessen som berørte landsdelen fra attenhundretallet og helt frem til 1970-tallet, hvor den mest intensive perioden varte frem til 1950-tallet. Den samiske befolkningen både på kysten av Finnmark og i innlandet opplevde at deres språk og kultur ble sett på som annenrangs i forhold til den norske majoritetskulturen. Dette var en prosess som grep om seg gjennom skoleverkets regler og gjennom andre ordninger i samfunnet, men den kom også til uttrykk gjennom holdninger som den samiske befolkningen møtte i dagliglivet. Flere fra Kokelv nevner at de negative holdningene knyttet til det å inneha en samisk identitet, ofte kom - og fremdeles kommer, fra folk i deres eget nærmiljø. Kommunesenteret trekkes frem som det området som er blitt sterkest rammet av fornorskningsprosessen og hvor mange av innbyggerne har en negativ holdning til det samiske innslaget i kommunen. Andersen (2003) skriver at etableringen av nye arbeidsplasser i den offentlige sektor, fremveksten av ulike private tjenesteytende næringer og andre nyvinninger i hovedsak har skjedd i kommunesentrene. Disse sentrene ble derfor i større grad enn bygdene rundt preget av en norsk kultur og et norsk språk. Resultatet var økt fremmedgjøring og redusert forståelse og interesse for den samiske tilstedeværelsen i kommunen. Dette har også vært tilfellet i Kvalsund Kommune. Det er summen av disse prosessene som har gjort at den sjøsamiske kulturen og språket er svekket og at mange som bor i de sjøsamiske områdene av Finnmark i dag først og fremst definerer seg som norsk og ikke samisk.en_US
dc.descriptionHovedfagsoppgave i sosialantropologien_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15265
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen_US
dc.publisherUniversity of Tromsøen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2006 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social anthropology: 250en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en_US
dc.titleFormidling av sjøsamisk kultur og identitet i et lokalsamfunnsmuseum i Finnmarken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)