Kulturarv og nyskaping i skolen. Avstiving av hekleduker til hulform
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/15366Date
2018-11-01Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Norrie, MariaAbstract
Mastergradsoppgaven presenterer og fremmer affeksjonsverdi og viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Jeg introduserer en mulighet for å bringe nytt liv i gamle hekleduker, som holder på å bli avglemt eller bortgjemt. Arbeidet fungerer godt fagdidaktisk, og nyskaping i skolen er et viktig element. Jeg beskriver, analysere og reflektere rundt forskningsspørsmålet og arbeidet mitt, hvor jeg har gjennomført en eksperimentrekke som jeg har tolket kvalitativt.
Gjennom en rekke eksperimenter hvor jeg har prøvd ut ulike tilsetningsstoffer for å omskape hekleduker til hulformer, har jeg oppnådd ønsket resultat. Tilsetningsstoffene jeg benyttet meg av for å få hekledukene stive, var: Tapetlim, trelim, oljebasert lakk, polyester, gips, sukkerlake, potetmel, epoxy, kontaktlim, quick universallakk, gelatin, betong og akrylmaling. Jeg ønsket å oppnå en avstiving som var holdbar nok til å bevare formen, samtidig som det tekstile særpreget ble bevart. Jeg ønsket at det vakre håndarbeidet skulle få skinne selv om formen var ny. Det didaktiske perspektivet var også en essensiell del av forskningen min, da jeg ønsket å finne fram til et tilsetningsstoff som ikke bare fungerte i praksis, men som også var forsvarlig å benytte seg av fagdidaktisk. Her la jeg blant annet vekt på økonomi og hms (helse, miljø og sikkerhet) som viktige vurderingselementer.
Forskningsrekka mi bestod altså av 14 ulike utprøvinger, som alle ble kategorisert og analysert gjennom en modell og tolket kvalitativt i et samfunn- og kulturperspektiv. Resultatet viste at tilsetningsstoffene tapetlim, gelatin, epoxy og akrylmaling fungerte godt for å bevare formen og det tekstile særpreget, derimot er ikke epoxy å anbefale fagdidaktisk, mens sukkerlake fungerer bra i denne sammenheng. Fagdidaktisk vil jeg altså anbefale tapetlim, gelatin, sukkerlake eller akrylmaling.
Vi lever i en verden hvor stadig flere ting rundt oss blir automatisert og digitalisert. La oss sammen bidra for å ivareta verdien av håndarbeid, som er blitt til slik som det skal bli til; for hånd. Dette er en del av vår kulturarv, som kan gå tapt om få år hvis vi ikke verdsetter, bruker, gjenbruker og gjenskaper det vi har av gammelt håndarbeid. La oss lære barn å forstå viktigheten av dette, gi de gleden og opplevelsen av å kjenne affeksjonsverdi til noe.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2018 The Author(s)
The following license file are associated with this item: