Putins historiepolitikk og tvetydigheten i den. Hvordan ser Kreml-ledelsen i dag på Den russiske revolusjonen og sovjetperioden, og henger dette synet sammen rent logisk?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg Vladimir Vladimirovitsj Putins historiepolitikk og tvetydigheten i den. Spørsmålet jeg har prøvd å svare på i denne oppgaven er hva Kreml-ledelsens syn er på Den russiske revolusjonen og sovjetperioden, og om dette synet er logisk. Oppgaven fokuserer på hvordan Putin bruker historiepolitikken til å bygge og fremheve den russiske stormaktkontinuiteten for dermed å legitimere hans politiske ledelse. Putin bruker seieren over nazismen i andre verdenskrig som den nye grunnleggelsesmyten for det nye Russland. Denne seieren er nærmest den eneste historiske bragden i nyere tid som kan samle den russiske befolkningen, ettersom Sovjetunionens mørke historie har satt flekker på den russiske historien. Det er problematisk for Putin å bruke seieren i 1945 som den russiske føderasjons nye grunnleggelsesmyte da seieren er tett forbundet med Josef Stalin som drepte millioner av sovjetere under ”Den store terror”. Den russiske befolkningen er splittet i historiesynet og Putin kan ikke ta et klart standpunkt for ett syn når han ved å gjøre det, risikerer å støte deler av befolkningen fra seg. For å oppnå ett samlet historiesyn må Putin iverksette historiepolitiske tiltak for å forme den kollektive russiske historieoppfatningen til å understøtte at landet trenger en sterk leder for at landet igjen skal føle seg som en stormakt. Putin er denne lederen. Historiepolitiske tiltak som skal hjelpe ham med å nå dette målet har vært å løfte frem Russlands innsats i første verdenskrig, som er en ”stepping stone” til seieren i andre verdenskrig. Da Putin velger å satse på et positivt syn på første verdenskrig blir Den russiske revolusjonen et problematisk tema for han, da revolusjonen var et opprør mot krigen. Putin uttalte i 2005 at oppløsningen av Sovjetunionen var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre. Går dette synet overens med hans syn på revolusjonen som var fødestedet til unionen? I 2017 var det hundreårsjubileet for Den russiske revolusjon, noe som nærmest tvang Putin og Kreml-ledelsen til å ta et oppgjør med den historiske perioden. I årene før dette hadde fargerevolusjonene rast over tidligere sovjetstater og Kreml-ledelsen var opptatt av å ikke fremheve revolusjon som et politisk virkemiddel, i frykt for at en revolusjon skulle oppstå i Russland. Da 2017 kom svarte med å ikke ha en offisiell markering av revolusjonsjubileet. Putin har fokusert på folkets innsats i den andre verdenskrig for å ta avstand fra Stalin, som var den politiske lederen på den tiden . Ved å strippe andre verdenskrig og sovjetperioden fra den kommunistiske ideologien håper Putin på at den russiske befolkningen skal glemme Stalin og hans grusomheter, nyere forskning viser at dette er på vei til å fungere. Putins historiepolitikk er full av indre motsigelser, og Putin må prøve å manøvrere seg på en gyllen middelvei for å sikre befolkningens støtte til hans politiske makt, og unngå en ny russisk revolusjon.