Diabetes i svangerskap. Oppfølging og utkomme for mor og barn i Finnmark.

Abstract

Bakgrunn: Forekomsten av diabetes har økt betydelig de siste tiårene, og tilsvarende trend sees hos gravide. Diabetes i svangerskap er assosiert med uheldige utkomme for mor og barn. Fra 2013 har det vært et en felles prosedyre mellom 1. og 2. linjetjenesten i Vest-Finnmark, samt økt fokus gjennom møtearenaer og undervisninger om problemstillingen. Formålet med oppgaven var å få mer kunnskap om oppfølging og utkomme hos mor og barn i Finnmark i perioden 2011-2016, samt se om det var forskjell på oppfølging og utkomme hos mor og barn i perioden før og etter innføring av felles prosedyre. Metode: Kvalitetssikringsstudie av 216 gravide kvinner med diabetes i svangerskapet i Finnmark i perioden 01.01.11-31.12.16. Pasientopplysninger ble hentet retrospektivt fra pasientjournalsystemene DIPS og PARTUS. Resultater: Prevalens av diabetes blant gravide i Finnmark økte fra 33,6 per 1000 i 2011 til 59,8 per 1000 i 2016. Det var en signifikant økning i prevalens av diabetes i svangerskap i 2014-2016 sammenlignet med 2011-2013 (P=0,04). Det var signifikant lavere gjennomsnittlig verdi av HbA1c i 2014-2016 sammenlignet med 2011-2013 (5,6 mmol/L [SD 0,4] vs. 5,9 mmol/L [SD 0,7], P=0,003). Det var en signifikant assosiasjon mellom KMI > 30kg/m2 og antall kvinner som fikk preeklampsi (P=0,001). Ifølge PARTUS og fødeprotokoller var det henholdsvis 4233/4230 fødsler i Finnmark i perioden 01.01.11-31.12.16. Medisinsk Fødselsregister (MFR) oppgir totalt 4255 fødsler i Finnmark i tilsvarende periode. Konklusjon: Det er en økning i antall tilfeller svangerskapsdiabetes etter implementering av ny prosedyre. HbA1c var signifikant lavere hos kvinnene i 2014-2016 og det var en signifikant assosiasjon mellom KMI over 30 kg/m2 og antall kvinner som også fikk preeklampsi. Utkommet for mor og barn i svangerskap med diabetes i Finnmark er i overensstemmelse med nasjonale data fra MFR og i store internasjonale studier. Tall fra MFR og Finnmarkssykehuset egne register avviker fra hverandre, og en gjennomgang av rutiner for rapportering bør vurderes.