Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. En kvalitativ studie om læreres forståelse av digitale ferdigheter og begrepets utvikling i samfunnsfaglige læreplaner

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag og undersøkelsen hadde som hensikt å bidra til forståelse av ferdigheten i faget. Studien har en kvalitativ tilnærming og gjennom dokumentanalyse av samfunnsfaglige læreplaner og intervju av lærere i samfunnsfag hadde jeg som mål å svare på følgende problemstilling: «Hvordan har tematikken digitale ferdigheter vokst fram i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilke forestillinger har et utvalg lærere om dette begrepet?». For å svare på problemstillingen ble det også utformet to forskningsspørsmål, med hensikt i å konkretisere tematikken. Disse var: «Hvordan har begrepsutviklingen fram til «digitale ferdigheter» foregått?» og «På hvilken måte har når en tok sin lærerutdanning noe å si for læreres forestillinger om digitale ferdigheter?».

Gjennom læreplananalyse har jeg aktivt lett etter «røttene» til digitale ferdigheter, helt fra Mønsterplan for grunnskolen fra 1987 til i dag, medregnet Fagfornyelsen. For å presisere mitt fokus når det gjaldt læreplananalyse ble Goodlads (1979) fem læreplannivå gjort rede for. Gjennom analysearbeidet var fokuset særlig rettet mot utviklingen av begrepet. Jeg kunne se en klar utvikling som i grove trekk omhandlet endring fra edb til IT etterfulgt av IKT og digitale ferdigheter. I tillegg til begrepsutvikling var også omfanget og vektleggingen av «digitale ferdigheter» i fokus. Analysen viser tydelig endring ved disse aspektene i læreplanene.

Intervju av lærere som underviser i og hadde erfaring med å undervise i samfunnsfag var hovedkilden til empiri for undersøkelsen. Forskningens funn fra intervju av informantene baserer seg på følgende kategorier: Utvalgets forståelse av digitale ferdigheter, muligheter og utfordringer, utvalgets tanker til Fagfornyelsen samt lærerrollen og utvalgets digitale kompetanse. Informantene for undersøkelsen hadde alle god erfaring med digitale ferdigheter, noe som kom tydelig frem i presentasjon og drøfting av funn. Utvalget for undersøkelsen hadde en viss bredde og på bakgrunn av dette fant jeg ut at informantene som tok sin utdanning på 90-tallet i stor grad måtte tilegne seg og utvikle sin kunnskap tilknyttet digitale ferdigheter på egenhånd, til sammenligning med de som tok sin utdanning etter 2010. På tross av dette var det likevel stor enighet blant informantene ved flere aspekt vedrørende digitale ferdigheter i samfunnsfag og tilhørende kategoriene nevnt over.