Show simple item record

dc.contributor.advisorSolbu, Marit
dc.contributor.authorGunnestad, Terje Jektvik
dc.date.accessioned2019-07-05T19:23:51Z
dc.date.available2019-07-05T19:23:51Z
dc.date.issued2019-06-02
dc.description.abstractFormål: Ved endestadie nyresvikt er nyretransplantasjon den foretrukne behandling. Best graftfunksjon og graftoverlevelse oppnås ved bruk av levende giver. Søskengivere har 25% sjanse for fullstendig vevsforlikelighet, noe som gir resipienten et godt utgangspunkt for å minimere risikoen for avstøtningsreaksjon. I oppgaven ønsker jeg å drøfte hvorfor andelen søskengivere har gått ned i Norge de siste 20 årene. På denne måten kan man kanskje komme fram til forslag som kan være med å snu trenden. Metode: Det er gjennomført artikkelsøk i PubMed 13.05.19 med fokus på studier fra Norge og Sverige som omhandler levende givere ved nyretransplantasjon. Egne studier som kun omhandlet søskengivere fra disse to områdene var ikke å finne. Videre er det brukt statistikk fra Norsk Nyreregister 2017, som er tilgjengelig fra www.nephro.no. Tall som spesifikt omhandler søskengivere både i Norge, og til sammenligning Scandiatransplant, er hentet fra Norsk Nyreregister ved leder professor Anders Åsberg. Min veileder har bistått med databehandling. Estimering av søskenkullenes størrelser er gjort ved hjelp av fødselsrater og fruktbarhetstall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Resultat: Antall søskengivere synker i Norge under siste 20 års periode, i sær fra 2015 - 2017. Små tall kan være med å gi utslag på de absolutte tallene. Gjennomsnittsalderen til søskengiverne holder seg stabil. Fødselsratene tyder ikke på at søskenkullene har blitt mindre. Søsken virker til å stille sterkt når det kommer til de vanligste motivene for å bli levende nyregiver. På den andre side viser en studie at potensielle søskengivere var signifikant mer bekymret over selve nefrektomien og langtidsrisikoen for sin egen del. Videre ble det i 2013 utført en studie som konkluderer med at langtidsrisikoen for generell mortalitet, kardiovaskulær mortalitet og utvikling av ESRD er høyere hos nyregivere, om man sammenligner med en i utgangspunktet like frisk kontrollgruppe, der man benytter seg av en lengre oppfølgingstid på 15 år. Konklusjon: En mulig årsak til at antall søskengivere har gått ned i Norge de siste 20 årene kan være en sammenheng mellom den signifikant høyere bekymringen over nefrektomien og langtidsrisikoen for egen helse som man ser hos denne gruppen, og det faktum at nyere forskning konkluderer med at langtidsrisikoen er høyere enn tidligere antatt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15724
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleNyretransplantasjon med søsken som giver. En studie av hvordan og hvorfor praksisen har endret seg i Norge de siste 20 åren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)