Studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen – en problematisering av erfaringslæringens plass

Abstract

Artikkelen retter fokus mot begrepet erfaringslæring, for å undersøke studenters læringsutbytte i spenningsfeltet mellom teoretisk undervisning og praksis. Utdrag fra fokusgruppesamtaler, valgt ut gjennom tematisk analyse, danner utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike innganger til begrepet erfaringslæring kan skape mulighetsrom i møter med studenter som har rik praksiserfaring fra barnehagefeltet. I artikkelens teoretiske landskap beveger forfatterne seg fra Dewey, via Biesta og til Latour, for å utdype begrepet erfaringslæring. Lærerutdannere og studenters ideer om erfaringslæring og barnehagen som læringsarena problematiseres i lys av hva og hvordan kunnskapsressurser aktiveres i ulike praksiser. Avslutningsvis løftes noen dilemmaer som kan være fruktbare å problematisere for lærerutdanningene selv, i deres arbeid med læringsutbytte.

In this article the focus is on the concept of experiential learning, in order to investigate what possible learning processes might become in the tension between theoretical and practical knowledge. Extracts from focus group discussions, chosen through thematic analysis, stear the discussion of how different gazes on the concept experiential learning can create both opportunities and dilemmas for teacher educators when engaged in learning processes together with experienced students in the kindergarten field. The article deals with the concept of experiential learning, and moves from Dewey, via Biesta and to Latour. Teacher educators and students' ideas about experience learning and kindergarten as an important learning arena are problematized in light of what and how knowledge resources are activated in different practices. In conclusion, some dilemmas are raised which can be fruitful in order to problematize the concept learning outcome for teacher educations themselves.