Denne oppgaven handler om arkitektur – arkitektur hvor en ny bygning er oppført i kontekst med en historisk bygning. Arkitekturstilene har endret seg mye siden renessanse og barokk, og særlig på 1900-tallet ble det et brudd mellom det klassisistiske og den moderne arkitekturen. Nye filosofiske tanker oppstod, og sammen med de oppstod det nye måter å tenke arkitektur på. Men en utfordring for den nye ...

Ved å vise til UNESCOs definasjon av immateriell kulturarv vil jeg påstå at graffiti må defineres som dette. Gjennom å se på det særegne uttrykket som har vært tro til sin tradisjon opp gjennom historien, vil jeg vise at graffiti må behandles på lik linje som annen tradisjonskunst og dermed også som en immateriell kulturarv. Konsekvensen av dette er at både stat og kommune bør revudere sin politikk ...

En stilistisk analyse av Satan som motiv i romantikken. Ved siden av det kunsthistoriske får man også et innblikk i religion, historie og samfunn for å få en bedre forståelse av karakteren Satan og hvordan kunstnerne har valgt å fremstille han. Kunstnere som blir spesielt lagt vekt på i denne oppgaven er William Blake og Antoine Wiertz. Det blir gjort en sammenligning av disse kunstnerne og deres ...

Oppgaven tar for seg en Kristusfigur, kalt Smertensmannen, som i dag er plassert på Tromsø Museum. Det er en treskulptur fra tidlig 1400-tall som opprinnelig har stått i en kirke i Andøy kommune. Ved drøfting om figurens funskjon i senmiddelalderen vil oppgaven trekke inn andre lignende figurer fra nordisk middelalder i tolkningsarbeidet. Dette vil ligge til grunne for en komparativ funksjonsanalyse.

Oppgaven belyser hvordan Domkirkeplassen i Tromsø med kirkepark har endret seg fra tiden kirka ble bygget (1861) og til dagens moderne park, ved å se nærmere på hva som kan ha påvirket utformingen av parken i fire utviklingsfaser, både ideologisk og praktisk. Hovedstrukturen i oppgaven er en inndeling i fire faser av Domkirkeparkens utvikling. Første fase (1860-80) er etableringen av Domkirkeparken, ...

Denne oppgaven er et kunsthistorisk perspektiv på enkelte sider av Lofotfiskets Materielle Kultur, hvor objekt-orientert forskning brukes for å vurdere fysiske særegenheter i forhold til andre kystkulturer i Norge. Oppgaven ser på lofotkisten, som er en vesentlig del av Lofotfiskets utrustning på 1800-tallet. Lofotkisten er en underkategori for skipskisten, som ble brukt på havet og under fiske over ...

Den gamle og kjente Skipsverftstomta i Tromsø står for stor transformasjon anno 2019. Det er et sted som består av, og omringes av erkjente verdier i form av kulturminner. Dagens byutvikling styres i stor grad av private utviklere med et ideal om fortetning. Dette gjør forholdet mellom kulturminner og utvikling noe mer komplekst. Skal kulturminner og utvikling skilles ad for å sikre at både verdier ...

Denne oppgaven skal ta for seg et utvalg motiver i Artemisia Gentileschis produksjon ved å foreta en komparasjon med samtidige, mannlige kunstneres framstillinger av samme motiv, med bruk av ulike teoretikere innen kjønnsteori. Målsettingen er å prøve ut teorier om det kjønnede blikk som analytisk verktøy. De motivene som skal ligge til grunn for komparasjonen er Susanna og de eldre, Judith halshugger ...

Dette er en case-studie der jeg forsøker å se på hvordan bygningsbevaring fungerer i praksis, og hvordan det harmonerer med Venezia-charteret som utgangspunkt. De tre casene er valgt ut fordi de representerer ulike sider ved bevaringsarbeid, og dermed også ulike problemstillinger. Glasgow School of Art, et bygg som blir regnet som Charles Rennie Mackintosh's mesterverk, stod ferdig i 1909. I 2014 ...

I denne avhandlingen undersøker to fotobøker av to nordnorske kunstnere og fotografer, Rune Johansen fra Bodø og Gjert Rognli fra Manndalen i Kåfjord. De to bøkene som undersøkes er Rune Johansens Så lenge det vara og Gjert Rognlis Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur. Min tilnærming til de to fotobøkene har vært å sette søkelys på hvordan de to fotokunstnerne presenterer ...