Skjønnlitteraturens danningspotensial. Et casestudium om lærernes didaktiske tilnærminger til skjønnlitteratur

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan lærerne arbeider med skjønnlitteratur i et danningsperspektiv. For å svare på forskningsspørsmålet har vi valgt en kvalitativ tilnærming, der vi har brukt observasjon og intervju for å samle inn datamateriale. Studiet ble gjennomført på to ulike skoler, og med to lærere der den ene arbeidet på 5. trinn og den andre på 7. trinn. Våre funn viser at litterære samtaler og produksjon av tekst ble brukt gjensidig i arbeid med skjønnlitteratur, og ga elevene mulighet til å ta del i et tolkningsfelleskap der deres tanker og refleksjoner ble utfordret. I de litterære samtalene undersøkes teksten innhold, form og språk. Dette kan utvikle elevenes etiske og estetiske dømmekraft og bidra til danning. Produksjon av tekst blir brukt som en forlengelse av den litterære samtalen, der elevene får bruke litteraturkunnskapene til å produsere egne tekster. Gjennom å produsere egne tekster kan elevene utvikle seg til å bli språk – og formsikre, noe som kan bidra til danning ved at elevene kan bli aktive deltakere i tekstkulturen. Samtidig kommer det frem i våre funn at kultur for dialog lager rammer for elevenes deltakelse, og kan derfor være en forutsetning for at de didaktiske tilnærmingene skal være dannende.