«... Kor står vi? Kor går vi? ...» Økonomistyringens rolle i håndtering av spenningsforhold mellom ulike institusjonelle logikker. En casestudie av en scenekunstorganisasjon som står ovenfor ulike institusjonelle logikker

Abstract

Det teoretiske rammeverket i studien knyttes til sentral litteratur omkring økonomistyring, blant annet Anthony og Youngs (2003) styringssirkel. Styringssirkelen baserer seg på fire faser, som til sammen utgjør utformingen av styringssystem. Tematikken i denne studien omhandler økonomistyringspraksis i scenekunstorganisasjoner, som blant annet driver med kunstneriske produksjoner og mottar offentlige tilskuddsmidler. Med dette vil scenekunstorganisasjoner stå ovenfor målsetninger i alt fra finansiering, politikk og kunsten selv, som settes opp mot hverandre. Tidligere forskning viser at ulike institusjonelle logikker i scenekunstorganisasjoner er i et spenningsforhold. Studiens problemstilling er dermed: «Hvordan arbeides det med økonomistyring i spenningsforhold mellom to ulike institusjonelle logikker i scenekunstorganisasjoner?». Formålet er å belyse interne utfordringer ved at målsetninger potensielt settes opp mot hverandre, samt å undersøke hvordan scenekunstorganisasjoner håndterer spenningsforhold mellom de ulike institusjonelle logikkene. Studien er en kvalitativ. Forskningsdesignet er casestudie med av Samovarteateret i Kirkenes, og har en deduktiv tilnærming. Samovarteateret driver med egenproduserte teaterstykker vist som dramatikk fra Nordområdene, og blir turnert både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Datainnsamlingsmetoden er triangulert, gjennom intervju og dokumentanalyse, der analysen av studien går ut på å sammenligne og drøfte empiri mot det teoretiske rammeverket. De empiriske funnene i studien tyder på at spenningsforholdet mellom de to ulike institusjonelle logikkene ikke er synlig hele tiden, noe som indikerer at logikkene i stor grad samhandler på Samovarteateret. Samovarteateret har drevet i nærmere 30 år, noe som tyder på at teateret kan ha funnet sin egen metodikk for håndtering av spenningsforholdet mellom ulike institusjonelle logikker. Denne metodikken ser ut til å ha sin kjerne i økonomistyringspraksisen gjennom blant annet dialog, informasjonsflyt, kontroll, realitetsorientering.