The thesis What Happened in Northern Norway? is a quantitative analysis of various aspects of the political and demographic development in Northern Norway from 1950 to today. The theories of Ottar Brox and in his seminal work Hva skjer i Nord-Norge? (What Is Happening in Northern Norway?), have influenced regional and national actors in their understanding of the region and their policy development. This thesis aims to analyze what actually happened in Northern Norway in the years following Brox’s work by using a different theoretical framework for the center‒periphery relationship, one developed by another social scientist with roots in Northern Norway, Stein Rokkan, and by applying quantitative methodology.
The first paper, “The Striking Similarities between Northern Norway and Northern Sweden,” published in Arctic Review on Law and Politics (2019), uses a comparative perspective to find a very similar pattern of demographic development in municipalities in Northern Norway and Northern Sweden, especially from 1975 to 2015, despite important differences in regional policies applied in the two countries. In the second paper, “The Centre‒Periphery Dimension and Trust in Politicians: The Case of Norway,” published in Territory, Politics, Governance (2019), Northern Norway serves as a case for exploring if there is a spatial dimension in trust in politicians that goes beyond the urban‒rural dimension. The results produced when using the Rokkanian framework reveal lower trust in national and local politicians in Northern Norway than elsewhere in the country, despite controlling for performance, cultural, political, and socio-economic variables. The paper also shows how distance from the capital could replace the dummy variable Northern Norway and, hence, has relevance for trust studies in other countries. The third paper, “The Local Impact of Increased Numbers of State Employees on Start-ups in Norway,” published in Norwegian Journal of Geography (2019), examines the effect of regional policies particularly important in Northern Norway, the relocation of state employees, and the creation of regional universities. The relative number of state employees in a municipality seems unrelated to local growth. Universities, on the other hand, seem to stimulate regional development. The findings indicate that the relocation of state employees may be a rather limited tool for stimulating local and regional growth and, if applied, policymakers should consider how the relocation could stimulate place-sensitive development in individual municipalities.
Theoretically, the thesis adds new knowledge to the literature on political trust and to the literature regarding the effects of different forms of regional policies. Empirically, it adds new knowledge about the political and demographic development in Northern Norway. Methodologically, it exhibits the benefits of using quantitative tools to study a region that has mainly been studied qualitatively. Finally, in light of the empirical results, the overall perspective of Stein Rokkan generally seems to be more accurate for describing and understanding the demographic and political development in Northern Norway than the perspective of Ottar Brox. Northern Norway is a developed region also marked by the classical characteristics of a peripheral region, and the demographic development over the last 65 years is strikingly similar to the most similar peripheral region: Northern Sweden.
Avhandlingen Hva skjedde Nord-Norge? er en kvantitativ analyse av forskjellige deler av den politiske og demografiske utviklingen i Nord-Norge fra 1950 til i dag. Ottar Brox berømte bok Hva skjer i Nord-Norge? har hatt betydelig innflytelse på regionale og nasjonale aktør i deres forståelse av landsdelen og hvordan regionalpolitikken har blitt utformet. Denne avhandlingen forsøker å analysere hva som faktisk skjedde i Nord-Norge i de påfølgende årene gjennom å bruke kvantitative metoder og sentrum-periferiperspektivet til en annen kjent samfunnsforsker, Stein Rokkan.
Den første artikkelen De slående likhetene mellom Nord-Norge og Nord-Sverige bruker et komparativt perspektiv for å vise et svært likt mønster i befolkningsutvikling i de to regionene på kommunenivå, spesielt i perioden 1975-2015 hvor det var betydelige forskjeller i distrikts- og regionalpolitikken i de to landene. I den andre artikkelen Sentrum-periferidimensjon og tillit til politikere: Norge som case utforskes den territorielle dimensjonen med hensyn til politisk tillit. Resultatene basert på 20 000 intervjuer viser at tilliten til nasjonale og lokale politikere er lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, også når man kontrollerer for institusjonelle, kulturelle, politiske og sosioøkonomiske variabler. Gjennom å bruke Rokkan-perspektivet gis det en teoretisk og empirisk forklaring som viser at avstand fra hovedstaden kan erstatte den enkle dummyvariablen Nord-Norge, og at den territorielle dimensjonen handler om avstand i større grad enn skillet mellom urban og rural. Den tredje artikkelen Den lokale effekten av økte antall statlige arbeidsplasser på lokal utvikling i Norge ser på de lokale effektene av en populær policy, spesielt i Nord-Norge, relokalisering og etablering av statlige arbeidsplasser som et distriktspolitisk virkemiddel. Den relative andelen av statlige arbeidsplasser på kommunenivå ser i liten grad ut til å ha sammenheng med antall nye bedrifter eller befolkningsvekst. Universiteter på den andre siden er korrelert med lokal vekst. Funnene indikerer at utflytting av statlige arbeidsplasser er et begrenset verktøy for å stimulere lokal og regional vekst, og hvis det brukes så bør beslutningstakere tenke nøye igjennom hvordan den kan stimulere stedssensitiv utvikling i den bestemte kommune.
Teoretisk gir avhandlingen ny kunnskap til litteraturen om politisk tillit og til den om effekter av regionalpolitikk. Empirisk gir avhandlingen ny kunnskap om politisk og demografisk utvikling i Nord-Norge. Metodologisk viser den verdien av å bruke kvantitative verktøy for å analysere en region som tidligere hovedsakelig har vært studert kvalitativt. Til slutt, i lys av de empiriske resultatene så er Rokkans mer generelle modeller mer presise for å beskrive og forstå utvikling enn teoriene og hypotesene til Ottar Brox. Nord-Norge er en utviklet region, men som også har klassiske trekk til en periferi og den demografiske utviklingen de siste 65 årene er slående like med den mest sammenlignbare regionen, Nord-Sverige.