Skoleeiers avtrykk i klasserommet. En kvalitativ studie av arbeidet med, og betydningen av tilstandsrapporten i to kommuner i Finnmark

Abstract

Det er gjennomført en fler-case studie i to kommuner i Finnmark, der teamet har vært det statlige styringssignalet Tilstandsrapport og hvordan dette styringssignalet oversettes i de utvalgte kommunene. Ut fra dette er følgende problemstilling valgt: Hvordan utformes og hva slags betydning har tilstandsrapporten for to kommuner i Finnmark? Studien retter seg mot hvordan de utvalgte kommunene utarbeider tilstandsrapporten, hvilke rutiner de har for samhandling rundt utarbeidelsen, og hvordan tilstandsrapporten følges opp i kommunene. Det er intervjuet to ordførere, to administrative skoleeiere, to rektorer og to hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Det ble benyttet halvstrukturert forskningsintervju. Det er også innhentet dokumentasjon i form av tilstandsrapporter fra de to kommunene som var med i studien. Det teoretiske utvalget omfatter perspektiver på organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling i grunnskolen i de to kommunen. Hermeneutisk tilnærming er benyttet for å sammenholde empiri og teori. Studiens funn viser at nesten alle som deltok i studiet kjente til at det ble utarbeidet tilstandsrapport i kommunene. Unntaket var hovedtillitsvalgt som ikke kjente til tilstandsrapporten. Utarbeidelsen av tilstandsrapporten i kommunene skjedde med bakgrunn i et ønske om å få en oversikt over resultatene i kommunenes grunnskoler. Studien viser at de fleste som deltok i studien kjente til hvem som var involvert i utarbeidelsen av rapporten. Kommunene som har deltatt i denne studien har rutiner for utarbeidelse av tilstandsrapporten, og nesten alle hadde kjennskap til denne rutinen. De fleste deltakerne hadde også kjennskap til hvilke data den kommunale tilstandsrapporten inneholdt. Begge kommunene benyttet seg av Utdanningsdirektoratets mal for tilstandsrapport. På politisk nivå er det hovedutvalgene i begge kommunene som deltar i utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Studien viser at det også er ønskelig å involvere foreldre og elever mer i dette arbeidet. Studiens funn viser at tilstandsrapporten følges ulikt opp i de to kommunene. I den ene kommunen etterspørres det resultater ut fra tiltak i tilstandsrapporten, og i denne kommunen følges insentivene opp ved at det utløses midler til sektor. Begge kommunene er i en prosess med å utnytte handlingsrommet som tilstandsrapporten gir, med tanke på kvaliteten i grunnskolen.