Show simple item record

dc.contributor.advisorBrattvoll, Morten
dc.contributor.authorFjellheim, Marianne
dc.contributor.authorRystrøm, Liv- Inger
dc.contributor.authorRushfeldt, Sølvi Elvine
dc.date.accessioned2019-10-30T10:53:53Z
dc.date.available2019-10-30T10:53:53Z
dc.date.issued2017-10-30
dc.description.abstractDet er gjennomført en fler-case studie i to kommuner i Finnmark, der teamet har vært det statlige styringssignalet Tilstandsrapport og hvordan dette styringssignalet oversettes i de utvalgte kommunene. Ut fra dette er følgende problemstilling valgt: Hvordan utformes og hva slags betydning har tilstandsrapporten for to kommuner i Finnmark? Studien retter seg mot hvordan de utvalgte kommunene utarbeider tilstandsrapporten, hvilke rutiner de har for samhandling rundt utarbeidelsen, og hvordan tilstandsrapporten følges opp i kommunene. Det er intervjuet to ordførere, to administrative skoleeiere, to rektorer og to hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Det ble benyttet halvstrukturert forskningsintervju. Det er også innhentet dokumentasjon i form av tilstandsrapporter fra de to kommunene som var med i studien. Det teoretiske utvalget omfatter perspektiver på organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling i grunnskolen i de to kommunen. Hermeneutisk tilnærming er benyttet for å sammenholde empiri og teori. Studiens funn viser at nesten alle som deltok i studiet kjente til at det ble utarbeidet tilstandsrapport i kommunene. Unntaket var hovedtillitsvalgt som ikke kjente til tilstandsrapporten. Utarbeidelsen av tilstandsrapporten i kommunene skjedde med bakgrunn i et ønske om å få en oversikt over resultatene i kommunenes grunnskoler. Studien viser at de fleste som deltok i studien kjente til hvem som var involvert i utarbeidelsen av rapporten. Kommunene som har deltatt i denne studien har rutiner for utarbeidelse av tilstandsrapporten, og nesten alle hadde kjennskap til denne rutinen. De fleste deltakerne hadde også kjennskap til hvilke data den kommunale tilstandsrapporten inneholdt. Begge kommunene benyttet seg av Utdanningsdirektoratets mal for tilstandsrapport. På politisk nivå er det hovedutvalgene i begge kommunene som deltar i utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Studien viser at det også er ønskelig å involvere foreldre og elever mer i dette arbeidet. Studiens funn viser at tilstandsrapporten følges ulikt opp i de to kommunene. I den ene kommunen etterspørres det resultater ut fra tiltak i tilstandsrapporten, og i denne kommunen følges insentivene opp ved at det utløses midler til sektor. Begge kommunene er i en prosess med å utnytte handlingsrommet som tilstandsrapporten gir, med tanke på kvaliteten i grunnskolen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/16523
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3902
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Other disciplines within education: 289en_US
dc.titleSkoleeiers avtrykk i klasserommet. En kvalitativ studie av arbeidet med, og betydningen av tilstandsrapporten i to kommuner i Finnmarken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)