Abstract
Avhandlingen gjelder den ulovfestede adgangen til å fremme direktekrav i entrepriseretten. Hovedproblemstillingen er hvilken adgang et tidligere ledd i kontraktskjeden har til å fremme et mangelskrav direkte mot et senere ledd i kontraktskjeden. Utgangspunktet for avhandlingen er en deskriptiv og en normativ analyse av HR-2018-2256-A, med det formål å vurdere Høyesteretts tilnærming til problemstillingen. I tillegg fremheves flere av de mest fremtredende reelle hensyn som begrunner den ulovfestede regelen. Formålet er å si noe om innholdet i den ulovfestede regelen, samt å vurdere om Høyesterett fulgte det samme argumentasjonsmønsteret som tidligere dommer har lagt til grunn.