Show simple item record

dc.contributor.authorFlaaten, Ola
dc.date.accessioned2019-11-15T07:50:49Z
dc.date.available2019-11-15T07:50:49Z
dc.date.issued2019
dc.description.abstract<p>I et økosystem vil noen arter være byttedyr, andre predatorer og mange begge deler, skiftende gjennom sitt livsløp. Så også i de marine økosystem der norske fiskere årlig fisker mellom 2 og 3 millioner tonn, noe som gjør at Norge er blant de 10 største fiskerinasjoner i verden. De fleste fiskebestander av stor kommersiell verdi har en utbredelse som innebærer at årlige totalkvoter fastsettes og fordeles i samråd med relevante parter i Nord-øst Atlanteren. For disse fiskebestandene er det utarbeidet høstingsregler basert på den enkelte fiskebestands biologiske produktivitet. Det tas med andre ord ikke eksplisitt hensyn til hverken kostnader eller priser for fangsten. Det tas heller ikke hensyn til de kostnader en stor predatorbestand kan ha ved at den desimerer en byttedyrbestand og gjennom dette reduserer fangstpotensialet som byttedyret kan ha for fiskerne. Et viktig samfunnsøkonomisk spørsmål er: kan den samlede netto fangstverdien fra, eksempelvis, de norske fiskeriene økes dersom en tar hensyn til inntekter og kostnader, og særlig predatorkostnader ved utarbeidelse og bruk av høstingsregler? Dette diskuteres, uten at målet er å gi et endelig svar. Til det trengs det vesentlig mer arbeid. <p>Formålet med denne artikkelen er å introdusere leseren til bioøkonomisk flerbestands-analyse og modellering, som er viktig for god forvaltning av våre marine økosystem. Jeg skal gjøre dette ved diskusjon av nyere og eldre litteratur, og med eksempler relatert hovedsakelig til Nord-øst Atlanteren. De viktigste resultatene av bioøkonomisk analyse av enkeltbestander er at det optimale nivået av fiskeinnsats (beskatningsgrad) er mindre enn det som ville vært ved fritt fiske, og at det optimale bestandsnivået er høyere enn ved fritt fiske. Disse generelle resultatene for enbestands-modeller er gyldige enten optimum er avledet ved å maksimere årlig økonomisk overskudd, grunnrente, eller nåverdien av grunnrente for mange år. I en rovdyr-bytte-modell kan imidlertid resultatet bli at det er økonomisk gunstig å overbeskatte rovdyret for å utnytte byttedyret bedre.en_US
dc.descriptionJournal home page at <a href=https://www.samfunnsokonomene.no/magasin/>https://www.samfunnsokonomene.no/magasin/</a>.en_US
dc.identifier.citationFlaaten, O. (2019). Økosystemforvaltning - Hvorfor økonomisk analyse er viktig. <i>Samfunnsøkonomen, 2019</i>(4), 54-62.en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1739828
dc.identifier.issn1890-5250
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/16664
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian Association of Economists (Samfunnsøkonomene)en_US
dc.relation.journalSamfunnsøkonomen
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Resource biology: 921en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Ressursbiologi: 921en_US
dc.titleØkosystemforvaltning - Hvorfor økonomisk analyse er viktigen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record