Astma : en utfordring i tiden.

Abstract

Sammendrag Introduksjon: Astma er en av de hyppigst kroniske sykdommene i verden, og de siste årene har forekomsten økt betydelig. Sykdommen er en betydelig samfunnsøkonomisk og helsemessig belastning som enhver lege før eller siden må forholde seg til.

Materiale og metode: Oppgaven er todelt. Den består av et litteraturstudium hvor vi har tatt for oss eksisterende retningslinjer for diagnostisering og behandling av astma hos barn, og faglitteratur som behandler samme tema. Den andre delen av oppgaven er en kvalitativ undersøkelse hvor vi ved hjelp av semistrukturerte telefonintervju med seks allmennleger i Troms undersøkte hvordan astmautredning utføres i praksis. Legene fikk spørsmål knyttet til tre korte kasuistikker.

Resultater/diskusjon: Mens noen kilder definerer astma ut fra patofysiologiske mekanismer, velger andre å gi en mer klinisk definisjon. Hvilke symptomer som kjennetegner sykdommen, er derimot kildene mer enige om. Vi vet i dag ikke nok om årsaken til at så mange mennesker får astma. Risikofaktorer og utløsende faktorer har vi imidlertid mer kunnskap om. Det er verdt å bemerke at retningslinjen som blant annet WHO står bak, har utelatt atopi som risikofaktor. Anbefalinger rundt behandling er stort sett sammenfallende, med noen få unntak. Derimot var det noe sprikende anbefalinger når det gjelder henvisning til andrelinjetjenesten.

På grunn av størrelsen på utvalget gir vår kvalitative undersøkelse lite grunnlag for å generalisere. Dersom en skal driste seg til å komme med noen forslag til konklusjoner, ser vi muligens en tendens til at legene i distriktet oftere tar kontakt med spesialisthelsetjenesten enn legene i byen. Sett ut fra våre kasuistikker, gjør legene gode diagnostiske vurderinger i sammenholdt med våre skriftlige kilder. Behandlingsforslagene samsvarer i stor grad med retningslinjer og faglitteratur. De få avvikene vi finner, kan kanskje til dels tilskrives ulik henvisingspraksis, noe som igjen kan være relatert til lokalisasjonen til legene, og hva de individuelt kjenner seg komfortabel med å håndtere.