Strategisk villreinfangst i Troms : en analyse av fangstgropanlegg og deres beliggenhet, oppbygging og bruk.

Abstract

Denne avhandlingen retter søkelyset mot de nord-fennoskandiske fangstgropanleggene for villrein, med særlig henblikk på systemene beliggende i Troms fylke og tilgrensende områder i Sverige og Finland. Hovedmålsetningen er å belyse fangstgropanleggenes rolle innen villreinfangsten gjennom analyse av deres utbredelse, geografiske og topografiske beliggenhet, samt aspekter ved deres innbyrdes oppbygging og struktur. På bakgrunn av denne analysen følger betraktninger om hva resultatene kan fortelle om fangstgropanleggenes bruk og fangstmessige strategi, samt økonomiske og sosiale betydning i deres brukstider. Studien viser at fangstgropanleggene i undersøkelsesområdet både finnes på innlandet og kysten, og at deres beliggenhet i forhold til reinens kjente vår- og høsttrekk antyder at gropfangsten kan ha foregått til ulike årstider. En stor del av anleggene er plassert i dal- eller fjordstrøk, men de største anleggene er å finne i passene og andre steder hvor reinens trekkveier krysser hverandre. Et gjennomgående trekk ved gropfangsten i Troms og tilgrensende områder er at nesten alle anleggene befinner seg i nærheten av vannstengsler som elver, innsjøer, myrområder og sjøfjorder. Vannets viktighet for gropfangsten er derfor tydelig, og impliserer dessuten at deler av fangsten kan ha foregått i vann ved hjelp av båt. Studie av utvalgte fangstgropanlegg beliggende i passene viser at de utviser stor konformitet hva terrengmessig beliggenhet og utforming angår. Ulikheter i deres oppbygging tyder imidlertid på at de har gjennomgått ulike konstruksjonsforløp, og dermed kan ha tilhørt ulike fangstmessig og økonomiske strategier. Fangstgropanlegg for villrein har ofte blitt assosiert med massefangst og stort økonomisk utbytte. Analysen viser at fangsten i Troms, med enkelte unntak, har vært av moderat størrelse, og at lite tyder på en slik økonomisk strategi har vært enerådende. I stedet argumenteres det for at gropfangsten også har representert en mer husholdningsbasert fangst med tanke på et visst overskudd i form av kjøtt, pels og andre ressurser. Anleggenes stedfasthet og synlighet i terrenget kan også ha fungert som indikatorer på jakt- og fangstgruppers bruksrett i gitte områder, hvilket betyr at fangstgropanleggenes rolle i deres samtid strekker seg utover deres egenskaper som fangstmetode.