Abstract
Avhandlingens problemstilling er påtalemyndighetens adgang til henleggelse på grunnlag av kapasitetshensyn. Rent språklig leder begrepet «kapasitet» tanken hen mot mangel på ressurser i form av tid og tilgjengelig arbeidskraft. Ressursbegrensninger innebærer at påtalemyndigheten ikke har mulighet til å straffeforfølge alle straffbare forhold de får kjennskap til, og mange straffbare forhold ender derfor med henleggelse begrunnet i kapasitetshensyn. Den sentrale problemstillingen i avhandlingen er hvor kapasitetshenleggelser kan søke sin rettslige forankring, herunder hvilke rettskilder som er aktuelle som rettslig grunnlag for henleggelsesadgangen.