dc.contributor.advisor | Johnsson, Henrik | |
dc.contributor.author | Markussen, Vanja Louise | |
dc.date.accessioned | 2020-03-19T10:51:15Z | |
dc.date.available | 2020-03-19T10:51:15Z | |
dc.date.issued | 2019-11-01 | |
dc.description.abstract | Kvinneliv og kvinneperspektiv har lenge blitt utelatt i historieforskningen og historienedskrivningen. Først ut over 1990-tallet ble kystkvinners liv satt i fokus og forsket på. I dag finnes det flere etnologiske og historiske verk som synliggjør kystkvinnenes posisjon i samfunnet og fremhever deres historie, men hvordan fremstilles kystkvinner i skjønnlitteraturen?
Skjønnlitterære tekster er bygd opp annerledes enn historiske faktatekster og kan dermed gi et innblikk i det virkelige livet som forskningen ikke kan gi. Denne avhandlingen fokuserer på en analyse av kystkvinnemotivet i tre historiske romaner, De usynlige (2013) av Roy Jacobsen, Kjærestebåten (1989) av Arvid Hanssen og Huset med den blinde glassveranda (1981) av Herbjørg Wassmo. Mitt formål har vært å belyse hvordan de historiske romanene fremstiller nordnorske kystkvinner og se nærmere på hvordan kystkvinnemotivet utrykker en tematikk om menneskelige relasjoner.
I utgangspunktet inngår begrepet kystkvinne for alle kvinner hjemmehørende i det tradisjonelle fiskerbondesamfunnet. Jeg har valgt å fokusere på de kystkvinnene som regnes som fiskerbønder. Det vil si at de kvinnene som inngikk som del av en kombinasjonsdrift, der kvinnen var bonde og mannen fisker. Analysen av kystkvinnemotivet i tre ulike historiske romaner viser til kystkvinner i forskjellige deler av 1900-tallet. De tre romanene utgjør tilsammen en historisk utvikling av samfunnet og kystkvinnenes liv, fra kystkvinner i et tradisjonelt fiskerbondesamfunn i begynnelsen av århundret til kystkvinner som befinner seg i avviklingen av primærnæringshusholdet i etterkrigsårene.
I analysen av kystkvinnemotivet har jeg sett på hvordan romanene fremstiller kystkvinnenes liv i et samfunnssystem med faste kjønnsrollemønster som bygger på en polarisering mellom det mannlige og kvinnelige. Dermed var det et sett normer knyttet til kvinnenes posisjon i både samfunns- og familiestrukturen. Dette viste seg i deres hverdag gjennom arbeid, selvforståelse og interaksjonen til andre mennesker. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/17803 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | NOR-3910 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042 | en_US |
dc.subject | De usynlige | en_US |
dc.subject | Kjærestebåten | en_US |
dc.subject | Huset med den blinde glassveranda | en_US |
dc.subject | Kystkvinne | en_US |
dc.title | Analyse av kystkvinnemotivet i De usynlige, Kjærestebåten og Huset med den blinde glassveranda | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |