Show simple item record

dc.contributor.advisorJohnsson, Henrik
dc.contributor.authorMarkussen, Vanja Louise
dc.date.accessioned2020-03-19T10:51:15Z
dc.date.available2020-03-19T10:51:15Z
dc.date.issued2019-11-01
dc.description.abstractKvinneliv og kvinneperspektiv har lenge blitt utelatt i historieforskningen og historienedskrivningen. Først ut over 1990-tallet ble kystkvinners liv satt i fokus og forsket på. I dag finnes det flere etnologiske og historiske verk som synliggjør kystkvinnenes posisjon i samfunnet og fremhever deres historie, men hvordan fremstilles kystkvinner i skjønnlitteraturen? Skjønnlitterære tekster er bygd opp annerledes enn historiske faktatekster og kan dermed gi et innblikk i det virkelige livet som forskningen ikke kan gi. Denne avhandlingen fokuserer på en analyse av kystkvinnemotivet i tre historiske romaner, De usynlige (2013) av Roy Jacobsen, Kjærestebåten (1989) av Arvid Hanssen og Huset med den blinde glassveranda (1981) av Herbjørg Wassmo. Mitt formål har vært å belyse hvordan de historiske romanene fremstiller nordnorske kystkvinner og se nærmere på hvordan kystkvinnemotivet utrykker en tematikk om menneskelige relasjoner. I utgangspunktet inngår begrepet kystkvinne for alle kvinner hjemmehørende i det tradisjonelle fiskerbondesamfunnet. Jeg har valgt å fokusere på de kystkvinnene som regnes som fiskerbønder. Det vil si at de kvinnene som inngikk som del av en kombinasjonsdrift, der kvinnen var bonde og mannen fisker. Analysen av kystkvinnemotivet i tre ulike historiske romaner viser til kystkvinner i forskjellige deler av 1900-tallet. De tre romanene utgjør tilsammen en historisk utvikling av samfunnet og kystkvinnenes liv, fra kystkvinner i et tradisjonelt fiskerbondesamfunn i begynnelsen av århundret til kystkvinner som befinner seg i avviklingen av primærnæringshusholdet i etterkrigsårene. I analysen av kystkvinnemotivet har jeg sett på hvordan romanene fremstiller kystkvinnenes liv i et samfunnssystem med faste kjønnsrollemønster som bygger på en polarisering mellom det mannlige og kvinnelige. Dermed var det et sett normer knyttet til kvinnenes posisjon i både samfunns- og familiestrukturen. Dette viste seg i deres hverdag gjennom arbeid, selvforståelse og interaksjonen til andre mennesker.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/17803
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3910
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042en_US
dc.subjectDe usynligeen_US
dc.subjectKjærestebåtenen_US
dc.subjectHuset med den blinde glassverandaen_US
dc.subjectKystkvinneen_US
dc.titleAnalyse av kystkvinnemotivet i De usynlige, Kjærestebåten og Huset med den blinde glassverandaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)