Resitasjon og musikk utdyper teksttolkningen. Litt om boka, CDen og teaterstykket Beaivi, áhcázan

Abstract

<p>Verket <i>Beaivi, áhčážan (Solen min far)</i> utgjør på sett og vis en egen trilogi. Trilogien består av ei bok med dikt som er nummerert og to CD-sett. Den ene CD’en (CD 4) er musikk som Nils-Aslak Valkeapää og Esa Kotilainen laget til Dalvadis-teaterets oppsetning Beaivi, áhčážan, basert på et utvalg tekster fra boka. Dalvadis-teateret var lokalisert i Karesuando i Nord-Sverige. De turnerte med stykket <i>Beaivi, áhčážan</i> i store deler av det nordsamiske bosetningsområdet i 1988. De sier selv om stykket at det er en forestilling unnfanget av sola, født av sola, en strøm i livets sirkel, en forestilling som forsvarer retten til eksistens for sårbare kulturer. Det andre CD-settet (CD 10) består av fire CDer hvor Valkeapää selv leser opp diktene i boka. Framførelsen er ispedd musikken fra CD 4. <p>I denne artikkelen ønsker jeg å se nærmere på samspillet mellom musikken og opplesningen av dikt fra boka som omhandler ulike tildragelser under et samisk marked. Diktene fra 381 til og med 395 i <i>Solen, min far</i> er interessante som eksempler på Nils-Aslak Valkeapääs innlevelsesevne i hvordan det kan ha vært på markedsplassene i gamle dager.