Abstract
Tema for oppgaven er voldsutsatte minoritetskvinners rettssikkerhet i Norge. Oppgaven tar for seg kravet til tre års botid med referanseperson for å få permanent oppholdstillatelse, jf. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 62 første ledd, jf. § 40 tredje ledd og § 41 første ledd, og kravets negative konsekvenser for minoritetskvinner som utsettes for vold av sin samboer eller ektefelle. Spørsmålet er om unntaksbestemmelsen om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, jf. utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, begrenser de negative konsekvensene av treårskravet.